avl
Interbull

NRF sammen­lignet med ­Viking Rød

Interbullresultater fra april i år viser moderate forskjeller mellom landene for de fleste egenskapene, med unntak av jurhelse og spesielt fruktbarhet der de norske oksene viser et betydelig høyere indeksnivå.

Håvard Melbo Tajet

Avdelingsleder for forskning, utvikling og implementering i Geno

havard.melbo.tajet@geno.no

I mange sammenhenger er det uttalt at Geno sine medlemmer til enhver tid skal ha tilgang på det beste genetiske materialet. Spørsmålet er hvordan man objektivt kan vite hva som er best genetikk? Interbull er en organisasjon som henter inn informasjon fra avlsverdiberegningene fra svært mange land og raser. Innen hver rasegruppe forsøker de å lage en avlsverdiberegning på tvers av land. Geno leverer avls­verdiberegningsdata inn til Interbull i rasegruppa som kalles RDC (Red Dairy Cattle). RDC er i hovedsak Ayrshire og ayrshirerelaterte raser, og de viktigste landene som bidrar med informasjon er som tabell 1 viser de nordiske landene, i tillegg til at flere andre land også er representert.

Når det gjelder indeksnivå skiller de nordiske landene seg klart ut i positiv retning, og derfor er sammenligningen i denne artikkelen begrenset til de nordiske landene.

Figur 1. Gjennomsnitts interbullindekser på de 20 beste avkomsgranska oksene i hvert land, født fra 2011 til og med 2014, for egenskapene kg protein og lynne.

Kun BLUP indekser

Indeksene som ligger til grunn for sammenligning over landegrensene er i dag kun BLUP-indekser (det vil si indekser basert på avkomsgranskingsresultater uten bruk av genotyper) for alle rasegrupper, med unntak av Holstein, hvor Interbull i tillegg har en ­evaluering basert på genomiske avlsverdier (GS-­avlsverdier). Genomiske avlsverdier på tvers av ­landegrensene er faglig krevende, og Interbull jobber fremdeles med å utvikle hvordan dette kan gjøres på en faglig akseptabel måte.

Figur 2. Gjennomsnitts interbullindekser på de 20 beste avkomsgranska oksene i hvert land, født fra 2011 til og med 2014, for lynne og bein.

Forutsetninger – utveksling av avls­materiale mellom land

Forutsetningen for at man kan sammenligne indekser på tvers av landegrensene er at det er utveksling av avlsmateriale mellom populasjonene. Historisk har det vært god utveksling mellom Norge, Sverige og Finland, men noe mer begrenset utveksling til Danmark. De siste årene har Norge brukt mer importerte okser enn de øvrige nordiske landene har brukt norsk avlsmateriale. Dette gjør at den norske oksebruken og strukturen blir en viktig premissleverandør for genetiske bånd mellom landene. Likevel har alle de nordiske landene hatt en eksport av røde raser globalt, og dette bidrar også til å få en struktur som gjør det mulig å sammenligne.

Figur 3. Gjennomsnitts interbullindekser på de 20 beste avkomsgranska oksene i hvert land, født fra 2011 til og med 2014, for fruktbarhetsegenskaper.

Hvordan kan Interbull få til fornuftige sammenligninger?

Hvert land leverer informasjon fra avlsverdiberegn­ingene slik at det kan gjøres en omregning av oksens indeks til en slags «fenotype». Denne kan forstås som et middeltall for døtrenes prestasjon der det er forsøkt å korrigere for miljøeffekter. En gruppe av utvekslede okser kan rangere seg noe ulikt i ulike populasjoner og derfor definerer man for eksempel kg protein som ulike egenskaper avhengig av hvor dataen kommer fra. Interbull beregner så korrela­sjoner mellom kg protein i de ulike land. Man vil forvente at rangeringa av oksene i de nordiske land er relativt lik, mens man i et temperert land kanskje har en betydelig annerledes rangering. Dette fanger ­interbullkorrelasjonene opp, og man beregner inter­bullindekser basert på informasjon fra alle medlemsland kombinert med informasjon om interbullkorrelasjonene. Da får hvert land ut indekser, på alle okser, på sin egen skala.

Figur 4. Gjennomsnitts interbullindekser på de 20 beste avkomsgranska oksene i hvert land, født fra 2011 til og med 2014, for jurhelse.

Norge best på kg protein

I figurene vises gjennomsnitts interbullindekser for hver egenskap for de 20 beste oksene fra hvert land født mellom 2011 og 2014. For ytelse, i form av kg protein, kommer Norge best ut, men det er liten forskjell mellom landene. Noen av de norske topp­oksene for ytelse har stamtavler med enkeltinnslag fra våre naboland. Dette viser at en viss utveksling av avlsmateriale har virket positivt her. Danmark og ­Sverige ligger litt høyere enn Norge på utmjølkingshastighet, med Finland rett bak.

Når det gjelder lynne ligger Finland, Norge og Sverige relativt likt, mens Danmark ligger noe bak. For ­beineksteriør er situasjonen motsatt, med Danmark litt foran de øvrige (figur 2).

Stor forskjell for fruktbarhet

Fruktbarhet skiller seg ut som egenskaper der det er vesentlig forskjell mellom landene (figur 3). Her ­ligger de norske oksene betydelig foran. Beste ikke-norske okse for ikke-omløp er finsk og ligger på 77. plass. De 76 første plassene fylles av norske okser. For jurhelse ligge også norske okser foran de øvrige, sjøl om forskjellen ikke er så ekstrem her (figur 4). Det er nærliggende å se dette i sammenheng med den sterke vektlegginga disse egenskapene har hatt i Norge.

Tabell 1. Antall avkomsgranska okser født fra og med 2011 med interbullindeks for kg protein.

Land

Avkomsgranska okser

Norge

380

Finland

196

Sverige

175

Danmark

122

New Zealand

98

Canada

63

Tyskland

25

Estland

25

Storbritania

14

USA

11

Litauen

3

Latvia

2

Jur og spener

Speneplassering framme og bak er negativt korrelert og det gjenspeiles i figur 5. Norske okser har litt større speneavstand framme, men samtidig ikke så tett speneplassering bak sammenlignet med de øvrige nordiske landene. Sjøl om midtbandet er moderat bedre på de norske oksene er det svært små forskjeller. Figur 6 viser sammenligningen av ­jurfeste framme og høyden på jurfestet bak. Det er svært små forskjeller mellom landene for disse ­egenskapene

Figur 5. Gjennomsnitts interbullindekser på de 20 beste avkomsgranska oksene i hvert land, født fra 2011 til og med 2014, for speneplassering framme, speneplassering bak og midtband.

Ikke interbullresultat på kjøtt

Kjøtt er en viktig ingrediens både økonomisk og som et element i videreutvikling av klimakua i Norge. Ingen av kjøttegenskapene er «interbullegenskaper», slik at tilsvarende sammenligninger ikke er mulige. Likevel har vi gode slaktedata på avkom av importokser, og vi ser at disse oksene ligger ca. 30 indekspoeng lavere enn de norske.

Figur 6. Gjennomsnitts interbullindekser på de 20 beste avkomsgranska oksene i hvert land, født fra 2011 til og med 2014, for jurfeste framme og høyde på jurfeste bak .

Moderate forskjeller unntatt for jurhelse og fruktbarhet

Som en oppsummering kan vi si at det er moderate forskjeller mellom landene for de fleste egen­skapene, med unntak av jurhelse og spesielt fruktbarhet, der de norske oksene viser et betydelig ­høyere indeksnivå. Det viktig å hele tiden ha en ­strategisk vurdering vedrørende import av avlsmateriale fra andre land. Vi bør fortsette med en utveksling som gjør at vi hele tiden kan få fornuftig ­sammenligninger mellom land i Interbull. Det er også positivt med utveksling med tanke på å dempe framtidig innavls­økning. Likevel er avlsmålet hos Viking Genetics (Finland, Sverige og Danmark) noe annerledes, med mer vekt på mjølk og mindre vekt på fruktbarhet, helse og kjøtt enn det vi har på NRF. Dette sammen med stadig økende andel av Brown Swiss og Holstein via den danske røde populasjonen inn i Viking Rød-genetikken gjør importen noen mer krevende enn den var tidligere.