Reportasje

Stor suksess med embryoinnlegg

Rye samdrift har lagt inn 23 embryo. Så langt er 16 av de 19 kvigene som er undersøkt påvist drektige.

Tekst og foto
Hanna Storlien

Avlsforsker i Geno

hanna.storlien@geno.no

Første kalven var en fin og frisk kvigekalv som ble født uten problemer. Kalven er kollet og av middels minus størrelse ifølge gårdbruker Jomar Lindgård. Opprinnelig mor til kalven er 80025 Adeleid og far er 11953 Husby. Kalven har en potensiell avlsverdi på 24.

Rye samdrift ligger i Bosberg i Trøndelag, like utenfor Trondheim. Det er en 10 år gammel samdrift med hoved­sakelig to gårdbrukere, men til sammen fem medlemmer som driver med melk- og kjøttproduksjon. Jomar Lindgård er en av gårdbrukerne, og det er han Buskap har snakket med.

Det er 55 årskyr på gården, og ca. 1 200 dekar dyrket mark der 500 dekar blir brukt til kornproduksjon og resten blir brukt til grasproduksjon. Kvigene går ute på beite om sommeren. Jorda blir stort sett leid, men det meste er i nærheten av gården.

Her er første oksen etter embryoinnlegg som ble født. Denne var stor da den ble født og måtte ha litt fødselshjelp. Oksekalven er kollet. Opprinnelig mor er 80018 Anette og far er 11938 Welve. 80018 Anette er homozygot kollet og vil bare gi kollete avkom. Oksekalven har en potensiell avlsverdi (foreldremiddel) på 24.

Rugebesetning

Rye samdrift er en såkalt «Rugebesetning». Det vil si at de har en egen avtale med Geno som gjør at de får embryoene for en lavere pris mot at de må legge inn de embryoene de får. Slik blir veteri­nærene kvitt restlageret av embryo når de får tilsendt nye embryokombinasjoner. Samtidig sikrer det at det blir kalver etter embryokombinasjonene som blir produsert. Jomar Lindgård ser på det som en fin fordel å ha en slik avtale da det gir dem muligheten til å prøve NRF-embryo skikkelig.

Legger kun inn på kviger

I løpet av ett år har Rye samdrift rundt 60–70 kalvinger. De legger kun inn embryo på kvigene, og Lindgård mener at hovedgrunnen til det er at med det systemet de har så er det lettere å følge grundig med på kvigene. En utfordring med kvigene kan være at noen ikke viser så tydelig brunst og noen mangler også blødning, men det kommer seg som regel etter hvert.

Drektighetsprosent på 86 så langt

Til sammen er det per i dag lagt inn 23 embryo på kvigene i Rye samdrift. Av disse er 19 drektighetsundersøkt der 16 har fått påvist drektighet. Videre har tre kviger gått over tidspunkt for ny brunst, mens den siste kviga fikk lagt inn embryo for bare noen dager siden. Ser man bort fra det siste innlegget vil det dermed si at det trolig er 19 drektige kviger av 22 kandidater. Det er en drektighetsprosent på 86,4 prosent, noe som er meget imponerende! To kviger har fått to forsøk, mens resten har klart seg med ett foreløpig. Alle embryoene er lagt inn på naturlig brunst. Veterinær Marie Rathe bor i overkommelig avstand fra gården og kan dermed stille opp på kort varsel.

Denne kalven ble født samme dag som den første oksekalven etter embryoinnlegg. Denne kom baklengs, men med litt hjelp gikk det bra. Denne er av samme embryokombinasjon som den første kvigekalven med opprinnelig mor 80025 Adeleid og far 11953 Husby.

Ikke for unge kviger

Gårdbruker Jomar Lindgård og veterinær Marie Rathe sin ­erfaring er at kvigene ikke bør være for unge. De må være ferdig utviklet fysisk slik at det er enkelt for veterinæren å komme til. Embryoet skal legges litt lenger inn i børen enn sæden ved vanlig inseminering, og derfor vil det være ugunstig både for veterinær og kviga om det er dårlig plass. Kvigene på Rye samdrift er rundt 18 måneder ved innlegg, men det er først og fremst utviklingen til dyret som avgjør riktig tidspunkt for innlegg. Ved inseminering vil man gjerne starte litt før, og er dyret ferdig utviklet på et tidligere stadium så kan man også legge inn embryoet før 18 måneder. Det samme gjelder andre vegen, så om kviga er seint utviklet, så ­venter man heller litt ekstra før innlegg. Det har også vært tilfeller der det ikke har blitt lagt inn embryo på kviga fordi hun er for liten og man frykter det skal bli ubehagelig for henne med et embryoinnlegg. Opplever dyret ubehag vil hun bli urolig og da blir også jobben vanskeligere for veterinæren. Da blir kviga heller inseminert på vanlig måte ved neste brunst.

Tanker om hva som gir høyt tilslag

Kvigene hos Rye samdrift er atskilt fra resten av flokken. De står på et eget båsfjøs bygd i 1980. Kvigekalvene blir kjørt opp til fjøset når de er avvent melk og er rundt 3–4 måneder gamle. Der går de i binger til de begynner å nærme seg tidspunkt for inseminasjon/embryoinnlegg og da står de på bås til de er ferdig med brunstperioden sin og er konstatert drektige. Når det nærmer seg kalving blir de fraktet til løsdrifta der melkekua går.

Det er vanskelig å vite hva som er eksakt grunn til at Rye samdrift har lyktes såpass med drektighetsprosenten, men man kan jo gjøre seg noen tanker. Urea­verdien kan for eksempel ha noe å si. Hvis ureaverdien er for høy så kan egget kanskje ha litt ­vanskeligere for å feste seg. Kvigene hos Rye samdrift får noe restriktiv fôring av kraftfôr, og dette skal blant annet kunne bidra til litt lavere ureaverdier. På vinter­en fôres kvigene med gras fra plansilo der det kjøres inn gras for 2–3 dager om gangen, og da får de ikke kraftfôr før de har spist opp mesteparten av graset. ­Kviger trenger nesten ikke kraftfôr i det hele tatt, men de får kanskje i snitt en halv kilo per dag. Det er viktig å ikke fôre for hardt med kraftfôr, og Jomar mener dette kan bidra til et optimalt klima som gjør at eggene kanskje fester seg lettere. Han poengterer at dette kun er spekulasjoner, men at noe fornuft kan det jo være i det.

Blødningstidspunkt viktig

Blødningstidspunkt er også dratt fram som en veldig viktig faktor for et vellykket innlegg av embryo. Lindgård sier at også dette er en avgjørende del av prosessen for å få ei kvige drektig med embryo. Bonden er innom fjøset flere ­ganger om dagen for å lettere kunne fastslå riktig blødningstidspunkt. Veterinær Rathe foretrekker å legge inn embryoet nøyaktig 5,5 døgn etter blødning, og presiserer at det er bedre med litt for tidlig enn litt for seint. Hun bestemmer tidspunkt for innlegg kun etter blødningstidspunktet.

Jomar har også aktivitetsmåler på kvigene som kan hjelpe han ved å gi et hint om hvilke dyr han bør følge ekstra nøye med på. Aktivitetsmåleren kommer ikke helt til sin rett i et båsfjøs, men den kan likevel vise hvilke dyr som har økt aktivitet og på den måten i enkelte tilfeller hjelpe bonden å oppdage en brunst.

Embryo på 25 av 35 kviger

I løpet av ett år skal 25–35 kviger bli drektige, og da legges det inn embryo i ca. 25 av dem. Som ­tidligere nevnt vil ikke alle være egnet til å legges inn embryo på, så da insemineres de istedenfor. Målet er alltid å finne de kvigene som egner seg godt for embryoinnlegg, og å oppnå positivt ­resultat. Det er mye å holde styr på med så mange brunstsykluser, så Lindgård har gjort seg noen erfaringer.

– Det er noe med det å ikke ha for mange baller i lufta. Etter 8–9 år så har jeg funnet ut at du må plukke deg ut noen dyr du ­fokuserer på. Skal du prøve å fokusere på 35 kviger på en gang, så blir det bare virr-var.

Etter å ha ramset opp noen mulige faktorer som kan ha på­virket den høye drektighetsraten måtte Jomar nevne en siste faktor som han mente var like essensiell som noen av de andre:

– Veterinæren er jo også litt av årsaken til at vi har hatt så stor suksess. Vi må jo skryte litt av henne også! Marie er dyktig, og veldig faglig interessert.

Legger inn embryo på kvigene uansett avlsverdi

Rye samdrift legger som nevnt kun inn embryo på kvigene sine, og gjerne nesten alle sammen om det lar seg gjøre. De med gode avlsverdier vil da få en mulighet til å føre genetikken sin videre på sin andre, tredje og kanskje også fjerde, femte kalv. Lindgård for­teller at de hovedsakelig kjører fire laktasjoner på dyrene, og da ­vurderer de dem sterkt før de eventuelt lar dem få flere. Han ­f­orklarer at dette har litt med løsdriftssystemet å gjøre siden de høyrangerte ofte skal være med på alt som skjer. Når både kua selv og andre er brunstig for eksempel så vil det bli en viss herjing i fjøset og dette takles naturligvis ofte dårligst av de ­eldste i fjøset.

Robot- og løsdriftssystemet gjør også sitt til at Rye samdrift ­fokuserer på å avle på bein, jur og lynne, og med noe mindre fokus på melkeytelse. Melk blir det ­alltids nok av ifølge Jomar. Han synes det er mer optimalt å ha dyr som melker jevnt over bra da det er enklere å optimalisere fôret til en jevn besetning heller enn en besetning der det er stor forskjell mellom topp og bunn i ytelse.

Tre kalver født allerede

Hittil er det født tre kalver etter embryoinnlegg. Først ut var en flott kvigekalv som ble født uten kalvingsvansker og middels/minus størrelse. Det har også kommet to oksekalver. Disse var noe større i størrelse og trengte litt fødselshjelp. De vil aller helst ha halvparten av hver hva gjelder kjønn, og Jomar synes det hadde det vært veldig artig om Geno ville kjøpe tilbake en okse eller kvige.

Han er spent på hvordan embryoavkommene utvikler seg. De begynte med embryoinnlegg fordi dem var nysgjerrige og hadde lyst til å prøve det ut.

- Det første vi så for oss var at det kom noen skikkelig superkuer, men embryokombinasjonene kan jo være veldig forskjellige og man avler på litt av hvert av egenskaper. Man kan få en kombinasjon som passer godt med det man ser etter.

Jomar avslutter med å si at han synes det er artig å prøve noe nytt og spennende, og han er veldig fornøyd med hvordan avlen har utvikla seg.

Fir Fjøssystemer

Forhandler nå produkter til gårdsmeieri og ysting fra slovenske Plevnik.