Reportasje

Holdvurdering ikke lenger synsing

Automatisk holdvurdering betyr objektive registreringer av holdet gjennom hele laktasjonen.

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Tekst og foto

Vigrestad i Hå kommune i Rogaland

  • Rita og Alf Siqveland

  • 380 dekar som høstes (noe brukes også til beite)

  • Kvote på 382 000 liter

  • 52 årskyr

  • Avdrått på 9 000 kg EKM

  • Fett- og proteinprosent: 4,39 – 3,42

  • Aktuell som pilotbesetning for automatisk holdvurdering

Rådgiver Line Bergersen har vært engasjert i utprøvingen av BCS fra DeLaval og både hun og Alf Siqveland synes det nå fungerer meget bra.

Alf Siqveland på Vigrestad på Jæren vet hvor viktig det er at kua kalver i passe hold. Holdet innvirker på helse, kalving, fruktbarhet og produksjon. Alf har satt seg mål om mer tørrstoff i melka og redusert kraftfôrbruk. Han tror systemet for automatisk holdvurdering (BCS) som DeLaval har lansert kan bli et viktig verktøy for å optimalisere fôringa. Tine-rådgiver Line Bergersen fikk derfor et raskt ja da hun spurte om han ville bli med å prøve ut det nye holdvurderingssystemet.

Bildeanalyse

Anlegget som ble montert i fjøset til Alf består av et kamera montert ved utgangen fra melkeroboten (se bilde). Alle kyr fotograferes hver gang de passerer. Bildene analyseres med spesialutviklet programvare, og et gjennomsnitt av siste sju dagers registreringer presenteres som kuas holdpoeng. Alle registreringer kan hentes opp på dataskjermen som grafiske oversikter eller i tabellform, og det er enkelt å holde øye med både hvordan holdutviklingen er i besetningen og for den enkelte kua. Etter hvert vil dette bli en integrert del av besetningsstyringssystemet DelPro men inntil videre fungerer det som et separat program.

Kameraet montert ved utgang fra melkeroboten (se pil) tar bilder hver gang ei ku passerer som analyseres.

Anbefalinger om hold

Holdet bør ligge på 3,5 (3,25 til 3,75) ved kalving og tapet etter kalving begrenses til 0,5 – 0,75 holdpoeng. Etter 4–6 (8) uker bør tapet av hold være avsluttet. Holdet bør så øke forsiktig fra 3 måneder og fram til avsining. Ved avsining skal holdet være det som er anbefalt ved kalving.

For høyt tap av holdpoeng betyr sterk mobilisering av fettreserver som igjen øker risikoen for sjukdom og dårlig fruktbarhet etter kalving.

Spesialtilpasset programvare

Tine-rådgiver Line forteller at programvaren som skal analysere bildene i starten ikke var godt nok tilpasset NRF-rasen. Gjennom utprøvingen har dette blitt rettet opp og systemet kan nå takle Holstein, Simmental og Jersey i tillegg til NRF.

– Nå føler jeg at vi kan stole på holdpoengene som kommer fram, sier Line. – Holdutviklingen første måneden er vanskelig å ta med manuell registrering, og derfor er automatisk registrering spesielt viktig denne perioden.

Line viser at det er mange valgmuligheter til å presentere data enten det er for enkeltdyr, grupper eller hele besetningen. Holdpoeng og utvikling må hele tiden vurderes opp mot stadium i laktasjonen. Som eksempel nevner Line ei ku som ut i laktasjonen står med 4,0 i holdpoeng. Selv om denne kua melker 35 liter om dagen og skulle hatt 10,6 kg kraftfôr settes det ned til 9,5 kg for å oppnå riktig hold ved avsining.

Selv om det er kort tid siden automatisk holdvurdering ble tatt i bruk er Line og Alf enige om at reduksjonen i kraftfôrforbruk i besetningen i alle fall delvis kan tilskrives det. Målet er 28 til 31 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM, og nå ­ligger nivået i besetningen på 29.

Holdutviklingskurve på enkeltku. Grønt område viser ønsket hold. Den gule kurven viser at denne kua har hatt et hold på 3,5 ved kalving og har tatt av 0,25 holdpoeng etter kalving. Målet er at hun skal ligge stabilt på det holdet hun har nå fram mot avgjelding

Fokusliste. Her sortert etter dager i laktasjon for å kontrollere holdutvikling de første 2 måneder etter kalving. Gir godt overblikk over dagens hold samt hold ved kalving. Dyr som har endret seg mer enn +/- 0,2 i hold siste 2/4 uker kommer opp med holdendring i området som er markert med grønt

Holdprofil besetning. Grønt område viser også her ønsket hold gjennom laktasjonen. Gule firkanter viser hold på kyrne som er i produksjon på en gitt dato. Utsnittet her er hentet fra 29/1-16

Riktigere hold ved kalving

Alf synes holdvurderingsssystemet har redusert problemet med at sinkyrne legger på seg og blir for feite ved kalving. Men her et det en utfordring at det fôres med samme grovfôr til melkeku og sinku. Selv om TKS-vogna besøker sinkyrne bare 4 av de 12 gangene kyrne får mat er grovfôret for energirikt som sinkufôr. Noen kviger har hatt tendens til å bli litt feite ved kalving, men dette regner Alf med at nå vil rette seg opp.

– Det beste med automatisk holdvurdering er at det ikke lenger er basert på synsing. Nå vet jeg holdet, slår Alf fast. – Fete kyr er siste sort, og riktig hold er fordel for helse, kalving, reproduksjon og melkeytelse.

Eneste vedlikeholdet har vært støvtørking av kameralinse, og det kommer det beskjed om på dataskjermen når det er nødvendig. Men skal en ha nytte av et slikt system må registreringene følges opp. Line sjekker opp besetningen online to ganger i måneden og gjør nødvendige korrigeringer enten det er på kraftfôrmengder eller melketillatelser i roboten. Siden melketillatelse rer knyttet til kraftfôr må en være på hugget og redusere for kyr langt ut i laktasjonen.

Før var det en tendens til at noen kviger var i for godt hold ved kalving, men med kontinuerlig holdutvikling etter kalving har dette fått mer fokus og er i ferd med å rette seg opp.

Ku nummer 922 kalva første gang 28/06 2015. Kua ligger nå i øvre del av anbefalt hold (3,5). Målet er å holde stabilt hold fram til avgjelding i begynnelsen av mai.

Fôring og kutrafikk

Alf har ikke kraftfôrautomater i fjøset. Kyrne får en halv kg fra TKS-vogna sammen med grovfôret for å stimulere de til å komme til fôrbrettet, og resten må gis i melkeroboten. Kyrne får kun kraftfôr i roboten under melking, og ingen tildeling uten melketillatelse. Dette setter grenser for robotkapasiteten på ca. 50 melkende kyr. Økt antall ville føre til at de svakeste kyrne ble melket for sjelden og fikk for lite kraftfôr. Flere kyr ville også skape problemer i beitetida med kø foran roboten. Nå åpnes dørene i beitetida, og kyrne går fritt ut og inn hele dagen, men er inne om natta. Alf har ingen planer om økt avdrått – for han er det viktigere med bra tørrstoffinnhold i melka. Hvis avdråtten skal opp må han også investere i kraftfôrautomater i fjøset eller investere i fullfôrblander for å gi noe av kraftfôret i en PMR-blanding på fôrbrettet.

Kameraet holder mål

Fagsjef i Geno, Per Gillund, sier at han mener at kameraet holder mål og gir et riktig bilde på dyrets hold, i samsvar med vurderinger med Genos system.

  • Dette systemet er som kjent basert på en skjema for Holstein, men tilpasset NRF-kyr basert på forskning med registreringer og beregninger i et stort antall besetninger, forteller Per. Per har også vært med Line på et besøk hos Alf Sigveland sammen med DeLaval og kvalitetssikret DeLaval-systemet.

  • Visualisering av holdpoeng i DeLaval-programmet er ganske likt med det vi i sin tid laget som Geno Holdvurdering, sier Per.

Pris

Prisen for det automatiske holdvurderingssystemet BCS er på ca. 40 000 kroner. Systemet er kjørt i gang hos ca. 20 melkeprodusenter med VMS melkerobot i Norge. DeLaval opplyser at de foreløpig bare vil selge til kunder med VMS robot, og at tiden får vise om det blir aktuelt å selge BSC-systemet til andre kunder.

Se artikkel om holdvurdering og fruktbarhet på 32.