Reportasje

22 år og trolig landets yngste semintekniker

Kasia Treholt går i dialog med bøndene på Hadeland. Målet er gode resultater og at flere vil benytte semin.

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Tekst og foto

Dialog med kunden er viktig, Kasia Treholt ønsker å være en god sparringspartner.

Hun har passert 500 insemineringer og på julekvelden fikk hun telefon fra en bonde …

– Onga dine har kommet, det er to kvigekalver.

Det tok litt tid før Kasia Treholt oppfattet sammenhengen. Hun tok utdanning som semintekniker våren 2014. Etter Valle videregående og ett år på privatskole i Oslo for å komme inn på veterinærstudiet var hun skikkelig skolelei og ønsket å jobbe med dyr. Hun søkte jobben og fikk den…

– Heldigvis har jeg erfaring med dyr hjemmefra og har jobbet noe som avløser så jeg syns det går greit, sier Kasia. – Jeg har et godt samarbeid med kundene slik at arbeidsplassen blir tryggest mulig. Da blir det også det beste resultatet. Det som fungerer aller best i løsdrift er når hele rekka fikseres i fanghekk, da får de ikke mulighet til å bevege seg sidelengs. Likevel er ingenting som er bedre enn når bonden er med under inseminering.

Gode rutiner som fungerer

Hun er nøye på at hun ringer opp/sender SMS til kunden før hun kommer på garden. Det er bøndene fornøyd med. Kasia synes at utdanninga var grundig og hun får ikke fullrost de tålmodige kollegaene som hun kjørte sammen med i felt. Det ga en god ballast slik at hun fikk tro på at hun mestret arbeidet.

Etterpå har hun hatt god oppfølging fra Geno, og hun leser statistikken nøye. Hun vil lære hva den betyr og bruke den til forbedring av eget arbeid.

Ba om egen fagdag

Hun tok telefonen og ringte til Hans Storlien, markedssjefen i Geno.

– Jeg trenger å lære mer for å få flere argumenter i møte med bonden som er skeptisk til bruk av semin, sa Kasia. Og slik ble det …

– Likevel handler det mye om at forholdet mellom bonden og meg er bra, at vi kan ha en åpen dialog og gjerne en diskusjon uten at vi trenger å bli uvenner, slår Kasia fast. - Å fortelle de at gardsoksen, hvert fall i melkeproduksjon, er på overtid har ingen hensikt. Alle vet kanskje det. Men dette er en prosess, og for noen en enkel for andre en litt mer vanskelig prosess. Ikke alle har skaffet seg gardsokse på samme grunnlag, og det er min jobb å avdekke noen av disse årsakene/problemene for at vi kan ha muligheten til å gjøre endringer å jobbe oss fram mot bedre resultater, avslutter Kasia.

Lykkes sammen

Kasia ønsker å hjelpe produsenten til å oppnå gode resultater i insemineringsarbeidet. Både med å vurdere brunst, inseminere og komme med råd. Hun tegner gjerne og forklarer, det er bare spennende og moro. Kasia vil at de skal lykkes sammen.

– Og er det noe jeg ikke har svar på så er jeg rask med å få tak i noen som kan, for jeg er ikke utlært. Jeg vil at alle mine kunder, og alle andre som driver med ku eller ammeku for øvrig, skal få det til. Det er lite som gjør dagen min bedre enn at jeg besøker en bonde som forteller meg med et smil om munnen og et muntert flir at denne gangen var det ikke kua som lurte oss, men vi som traff blink, sier Kasia.

I faktaboksen kan du lese Kasia sine argumenter…

Synlig i husdyrmiljøet

En annen ting som Kasia er opptatt av er å være synlig. Og det kan Buskap bekrefte der den sprudlende unge dama kommer inn i fjøset med et smil om munnen, som førøvrig har rød leppestift. Hun vil gjerne delta på fagdager og møter der hun møter kunden. Hun kjenner ikke så mange av kundene fra før, men hun vil bli kjent med dem. Det å delta både i ammekumiljøet og melkekumiljøet er like viktig. Hun studerer oksekatalogen, er inne på nettet og diskuterer gjerne med bonden hva som kan være gode valg. Særlig på kjøttfe vet hun hva det betyr alt at kalven lever ved fødsel og at mor har melk nok til kalven.

Kasia sin argumentliste i møte med gardsoksen

Kasia sin argumentliste for bruk av semin

  • Hvordan velges gardsoksen ut? Om du sjekker både stambøker og eksteriøret til oksen nøye ligger den i snitt 15 avlspoeng lavere enn ved bruk av utvalgte ungokser. Ett avlsverdipoeng er verdt 30 kroner, tapet ved 15 poeng vil da bli 450 kroner per år. Hvis oksen bonden har valgt ut/kjøpt ligger på 100 i indeks for kjøtt, mens en ungokse derimot ligger på 110, da altså 10 poeng høyere. Da vil det ifølge verdi av indeks på NRF resultere i 5 kg mindre kjøtt. Hvilken verdi har 5 kg kjøtt med dages priser?

  • Kostnader til inseminering sier du. Ja da vil jeg meddele at det er svært lønnsomt å drive avlsarbeid. Ifølge Tine sine beregninger utgjør samlede semin og husdyrkontroll kostnader bare 3.2 prosent av de totale kostnadene i melkeproduksjon. Kraftfôr tar det største kakestykket, det utgjør 56 prosent. Grovfôr tar det nest største på ca. 22 prosent.

  • Ved å inseminere kviger får du ikke bare raskere avlsmessig framgang, men det ligger verdi i gode livdyr. Ifølge Nortura sine livdyrpriser utbetales det 300 kroner pr. avlsverdipoeng på «livdyret» pluss 700 kroner hvis dyret er drektig etter semin. Kjøper vet et forutsigbart kalvingstidpunkt, og det er sikkerhet for kjøper at han/hun betaler etter kvalitet på dyrematerialet.

  • Å delta i avlsarbeidet blir spennende framover! Trolig vil overgang til GS (genomisk seleksjon) føre til at bonden bare vil få tilgang på eliteokser fra juni. Det vil bli et større utvalg med 45–50 eliteokser per år. Ungokser går helt ut, og det blir ikke lenger en tilfeldighet hva man plukker. Bonden kan velge egenskap på alle dyra som skal insemineres. Det vil i tillegg bli innsending av GS-analyser av hunndyra. Det blir en større mulighet til å avle fram elitedyr ved mer aktiv bruk av hunndyrsida i besetningen.

  • Det er ikke en tilfeldighet at NRF-avlen har utbredt seg til store deler av utlandet og at norsk semin er ettertraktet. Vi avler for bedre dyr, og det gjelder ikke bare ytelse. Bedre helse og fruktbarhet vil resultere i færre besøk av veterinæren og antall insemineringer pr ku.

Kasias tips i møte med storfe

  • Gå aldri inn i en binge hvis du er redd

  • Kommer dyret mot deg så gjør deg større og gå mot dyret

  • Vær rolig når du kommer inn i fjøset

  • Vis hvem som er sjefen

  • Ikke gå rett bak, gå heller på siden slik at dyret vet hvor du er

  • Husk: vennlig prat, en hånd ved halen/ved siden kan spare deg for et spark