Avl

Nye rutiner for avlsverdiberegninger

Overgang til GS innebærer at avlsverdier vil bli beregnet langt hyppigere enn før.

Anne Guro Larsgard

Avlskonsulent i Geno

anne.guro.larsgard@geno.no

Kraftige datamaskiner blir nødvendig for å behandle de enormt store datamengdene som skal inngå i avlsverdiberegningene når både data fra Kukontrollen og genotypedata skal brukes.

Historisk har hver avkomsgransking vært en «begivenhet». Fram til og med 2003 skjedde det én gang i året. Med overgang til venteoksesystem ble det økt til 3- 4 ganger per år. Prosessen med å gjennomføre beregningene har derfor fram til nå vært en relativt manuell prosess, som krever en stor innsats av menneskelige ressurser. Strategien som ble vedtatt i 2014 tilsier en mer offensiv tilnærming til genomisk seleksjon (GS), og styret vedtok i desember 2015 overgang til GS, og ikke bare i forbindelse med innkjøp av kalv. Dette innebærer at systemet for utvalg av eliteokser må rigges for hyppigere avlsverdiberegning som baseres på ny metodikk.

Beregninger hver andre uke

Den nye metodikken for beregninger av avlsverdier for uttak av eliteokser og for uttak av seminokseemnekandidater til innkjøp, vil med ny GS-metodikk være samme regneprosess. I det gamle systemet har dette vært atskilte prosesser basert på avkomsgransking (for uttak av eliteokser) og en eldre metodikk for GS-beregning (for kalveinnkjøp). Beslutning om innkjøp av kalv må foregå kontinuerlig slik som i dag. Det betyr at i det nye systemet vil avlsverdier på alle okser i systemet (fra seminokseemner til okser i venteanlegget), samt på alle NRF-kyr i Kukontrollen bli beregnet samtidig og betydelig hyppigere enn i dag (kanskje hver andre uke).

Dette setter nye krav til mer automatisering av hele rutinen omkring avlsverdiberegningen. Dette jobbes det nå med, og målsettingen er at dette skal være på plass ved utgangen av 2016. Det nye systemet kombinerer data fra Kukontrollen med genotypedata, og beregningene blir derfor svært store og tunge, slik at det krever tilgang på kraftige datamaskiner. Selv på verdensbasis finnes det liten erfaring med å regne avlsverdier basert på så store mengder med fenotypedata (kukontrolldata) kombinert med så mange genotypa dyr. Det er slik at antall genotypa dyr påvirker maskinbehovet sterkt. I dag har vi omkring 15 000 genotypa dyr inkludert i beregningene. Dette vil øke raskt framover, og systemet må bygges slik at det vil takle framtidige behov på en optimalisert og effektiv måte.

Bruken av avlsverdiene framover

Det sier seg selv at det ikke vil være aktuelt å endre utvalget av eliteokser like ofte som det skal beregnes avlsverdier. Sannsynligvis vil endring av eliteokseutvalg fortsatt være 3–5 ganger per år. Avlsverdiene som beregnes så hyppig vil derfor i hovedsak bli brukt til to formål:

  1. fortløpende beslutninger om innkjøp av de beste seminokseemnene

  2. kontinuerlig vurdering av aktuelle eliteokser for oppstart av sædproduksjon, slik at det vil foreligge lager av de beste oksene så fort som mulig

Verdiskaping

Målet er å bygge en helt ny IT-infrastruktur for en effektiv avlsverdivurdering, som skal løfte kvaliteten på vår avlsverdivurdering, gjør systemet mer dynamisk, mindre sårbart og personavhengig, men også mer fleksibel og tilpasningsorientert.