Medlemsinfo

Geno

Redigert av
Eva Husaas

Genos årsmøte 2020

I år blir det felles årsmøtedato og sted som Norsvin og TYR, 30.-31. mars. Vi skal være på Scandic Ringsaker, like utenfor Hamar. Vi starter med Geno-utvalgsmøter fra kl. 10, før det blir felles møtestart kl. 12. Da blir det en fagdel med temaet: «Hvordan sikre tilgang til norsk protein til norske husdyr, muligheter og begrensninger?»

Etter denne fagdelen starter de separate års­møtene. Nytt i år er at prisutdelinger skjer i årsmøtet og ikke under årsmøtemiddagen. Dette er fordi vi skal ha felles årsmøtemiddag med Norsvin og TYR. Her blir det god mat, god stemning og dans etterpå, så ta med danseskoa!

Dag to blir det kun separate årsmøter, som avsluttes til ulike tider. Vårt årsmøte avsluttes kl. 13.30 med lunsj.

Hvem møter på årsmøtet?

De som får innkalling til årsmøtet er: Styret, årsmøteutsendinger, årsmøtets møteleder og varamøteleder, valgkomité, kontrollkomité, samt representanter fra TYR og Q-meieriene.

Vara møter ved innkalling, og kan gjerne med fordel notere seg datoen.

Bli med på storfeskolekurs – Avl i egen besetning

Storfeskolen er et kurstilbud innen fruktbarhet og avl, som primært er rettet mot melkeprodusenter. Det deles inn i fem moduler med ulike temaer.

Storfeskolen modul 5 holdes på Mosjøen VGS 26.–27. mars 2020. Påmeldingsfrist er 4. mars

Noen av temaene for denne modulen er grunnprinsipper i avlsarbeid, avl i egen besetning, framtidens muligheter i avlsarbeidet med mer.

Etter denne modulen skal du kunne:

  • Ha mer kunnskap om avlsarbeid.

  • Oppnå ferdigheter for å bli i stand til å ta valg som sikrer at besetningen avlsmessig utvikler seg i ønsket retning.

Hver modul er et selvstendig kurs, og deltakerne vil få kursbevis etter å ha tatt én enkelt modul. En deltaker som har tatt fire av fem moduler vil få diplom og oppnå tittelen Cand. KU™.

Les mer om storfeskolen og meld deg på her:
www.geno.no/storfeskolen.

Geno avslplan – indeks for avkom

Det er nå utviklet en ny funksjonalitet i Geno Avlsplan som viser indeksene til de potensielle avkommene (kombinasjonene) som er foreslått i avlsplanen.

Alle indeksene som ligger inne med «Krav til avkom», eller som det er satt individvalg på, vises.

Denne funksjonaliteten er nyttig for å få oversikt over i hvor stor grad det finnes kombinasjoner som oppfyller de krav du har satt både under «Krav til avkom» og til «Individvalg».

Utskrifts­funksjon i Geno avlsplan

Geno avlsplan har blitt mer levende og dynamisk gjennom at avlsverdier og indekser beregnes på nytt hver 2.–3. uke. Generelt er det derfor slik at oksevalg kan endre seg, om enn i liten grad, fra uke til uke.

Avlsplanen er tilrettelagt slik at det skal være enkelt å ta ut ferske oksevalg på enkeltdyr på inseminasjonsdagen. Enten via mobil, nettbrett eller pc.

Mange foretrekker likevel fremdeles å skrive ut en komplett plan hver gang det kommer nye okser.

Vi har fått mange tilbakemeldinger på hva utskriften skal inneholde, og vi ser at det er ulike ønsker. Det er nå gjort en tilpasning som mange har ønsket seg, ved å erstatte navnet til kua med ørenummer til mor. I tillegg er det gjort noen andre «oppussinger» som vi håper gir bedre lesbarhet.

Les mer om Geno avlsplan på
www.geno.no/avlsplan

Forbedret ­metode for avls­verdiberegning

Genotypede dyr med hull i stamtavla har til nå blitt kraftig over­vurdert for mjølkeegenskapene. Dersom det er nære slektninger til det genotypede dyret som er ukjente (for eksempel mor, far eller besteforeldre) har effekten av dette vært større enn om det har vært fjernere slektninger som er ukjente (olde-, tippoldeforeldre). Beslekta dyr av disse, som ikke er genotypet, har også blitt berørt.

I slutten av januar ble det gjort en endring i metode for beregning som retter opp denne feilen. En del dyr har derfor fått en reduksjon i indeksene sin for mjølkeegenskapene (spesielt for kg mjølk, kg fett og kg protein). Denne reduksjonen varierer fra opptil 40 poeng på noen svært få dyr til kun en liten justering på flere.

Påvirkningen på ulike dyr har vært som følger:

  • Omkring 10 000 genotypede dyr totalt med enten ukjente foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller tippoldeforeldre har fått redusert mjølkeindeksene sine.

  • Et lite antall genotypede dyr med fullstendig stamtavle har også fått en større endring (>5 poeng). Dette er importer med lite slektskap til andre dyr i NRF-populasjonen (RDM-opprinnelse) eller avkom etter slike.

  • Noen få ikke-genotypede kviger/kyr har også fått endret mjølkeindeksene sine betydelig. Dette er også dyr som hull i stamtavla si (mangler far eller morfar), samtidig som de har nære slektninger (avkom, barnebarn eller mor) som er genotypet. Dette påvirker besetninger som har brukt gardsokse litt tilbake i tid, men som senere har brukt semin og genotypet yngre dyr.

Denne endringen hadde lite innvirkning på eliteoksene.