Medlemsinfo

Geno

Redigert av
Eva Husaas

Markedsuker i høst

Geno setter av ekstra ressurser til å reise ut på fagmøter i produsentlag i ulike områder bestemte uker i året. I 2020 har vi avholdt markedsuker i Agder og Rogaland i uke 5 og Vestland og Møre og Romsdal i uke 7. Det skulle egentlig vært avholdt markedsuke i Nordland, Troms og Finnmark i uke 13, men denne ble avlyst på grunn av koronasituasjonen. Denne flyttes dermed til høsten.

Markedsuker i høst:

  • Uke 45: Trøndelag

  • Uke 47: Telemark, Vestfold, Viken, Oslo og Innlandet

  • Uke 42: Nordland, Troms og Finnmark

Markedsuka i uke 45 og 47 holdes fysisk, med forbehold om endringer i ­Koronasituasjonen. Markedsuka i uke 42 holdes digitalt.

Det er sterkt ønskelig at produsentlagene planlegger Geno-aktiviteter innenfor disse ukene. Samarbeid gjerne med naboprodusentlaget når dere planlegger aktiviteter. Meld fra så fort dere har planer for arrangement. Det vil også komme en ekstra påminnelse fra Geno om å melde fra om ønsker.

Husk smitterisikoen ved utenlandsreiser

Koronasituasjonen har rettet oppmerksomheten mot smitterisiko for mennesker ved utenlandsreiser. Det er også viktig å ha fokus på smitterisiko for husdyr. Mennesker kan bære med seg smittestoffer som kan gi dyresykdommer over landegrenser uten å være klar over det. Dette gjelder både ved egne ­reiser, besøk fra utlandet og ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. I Norge er vi i den heldige situasjonen at vi har svært få smittsomme dyresykdommer i landet i dag. La oss være føre var slik at vi beholder vår gode smittestatus.

Dersom du har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold, skal du vente minst 48 timer fra du kommer tilbake til Norge til du har kontakt med norsk dyrehold. Selv om du ikke har vært i direkte kontakt med dyrehold i utlandet, kan det være ­vanskelig å vite om du har vært i kontakt med smitte. Det er derfor en god forholdsregel å unngå kontakt med dyr de første 48 timene etter hjemkomst.

Kommer du fra områder med munn- og klauvsyke, skal det gå minst 72 timer før du har kontakt med norsk dyrehold. Grunnen til dette er at munn- og klauvsjukevirus kan overleve i luftveiene til folk i inntil tre døgn. Per juni 2020 var det imidlertid ikke registrert utbrudd av munn og klauvsyke i europeiske land.

Klær, støvler og annet utstyr som er brukt i besetninger i andre land må ikke brukes i norske husdyrrom.

Respekter forbudet mot å ta med kjøtt, egg og melkeprodukter fra land utenfor EU. Hvis du har med deg matvarer som det er lov å ta med til Norge fra andre land, vær nøye med å håndtere matrester slik at de ikke kommer i kontakt med husdyr.

Faren for å bli smittebærer avhenger av hvilke kontakter en har hatt. Det er ofte vanskelig å vite hvor smitten finnes. Tenk føre-var og «legg igjen» så mye eventuell smitte som mulig før hjemreisen! Dette betyr å dusje så nær hjemreisen som mulig, rense/vaske sko og pakke klær og sko med usikker smittestatus i plastposer under transporten hjem. Etter hjemkomst er det viktig å vaske klær og sko og unngå å bruke dem når du er i kontakt med dyr. Klær som ikke kan vaskes, kan eventuelt henges bort i «karantene» ei uke.

Les mer om smittevern i egen besetning på www.geno.no under menypunktet «brunst og semin»/«fagstoff».

Muligheter for egne innstillinger i Geno Avlsplan

Det er nå mulig å legge inn egne tall i Geno Avlsplan i forbindelse med inseminasjon. I tillegg er det også blitt mulig å legge inn dato for hvor langt fram i tid avlsplanen skal gjelde.

I Geno avlsplan beregnes det en forventet inseminasjonsdato for alle dyrene i besetningen. Den bruker informasjon om fødselsdato til dyret (kviga), samt dato for siste ­kalving og for siste inseminasjon (kyr). Inntil nå er det brukt standardverdier for alder på kviga ved oppstart av inseminering (460 dager) og oppstart av inseminering av kyr etter kalving (80 dager). Vi vet at det er stor variasjon i praksis på dette hos ulike gardbrukere, og det er derfor nå blitt mulig å legge inn egne tall for dette. Dette vil påvirke hvilke dyr som ligger avhuket for inseminering og med det hvilke dyr som inngår i sædregnskapet for besetningen. Vi oppfordrer alle til å sette innstillingene som er riktig for deg. Dette vil gjøre det enklere å lagre prognoser for forventet bruk av de ulike okser til rett tid, og med det distribuere rett omfang av sæd ut i dunkene.

I tillegg er det også blitt mulig å legge inn dato for hvor langt fram i tid avlsplanen skal gjelde. For de fleste vil det være fram til nytt okseutvalg er tilgjengelig i området. For eierinseminører kan dette imidlertid være annerledes, da disse i noen tilfeller kjøper sæd for lengre perioder. Som en fortsettelse på dette, vil det om ikke lenge også bli ­tilgang på en «bestillingsliste» i avlsplanen, som gir en oversikt/ opptelling på okseforslagene basert på alle valg og inn­stillinger som bruker har lagt inn.

Har du innspill til valgkomiteen?

Se kontaktinfo til valgkomiteen på side 102.

Samme energiomsetning som en Tour de ­France-rytter

En Tour de France-rytter og ei høytytende melkeku har samme energiomsetning. Begge har en omsetning som er ca. to og en halv ganger det som går til vedlikehold av kroppen. Derfor er det kanskje ikke så rart at noen få feiltrinn kan få ei høytytende melkeku ut av balanse?

I Kvægnyt sammenlignes sinperioden med sykkelsrytterens forberedelse til fjelletappene. Egentlig starter forberedelsen i slutten av laktasjonen da klauvene skal beskjæres. Faste rutiner for avsining er også viktig. Kostholdet er ikke mindre viktig enn for sykkelrytteren. Det mest optimale er fasefôring med lav fôrstyrke tidlig i sinperioden, mens det brukes høy förstyrke siste te uker før kalving. Kuas hold skal ikke endre seg i sinperioden. De første ukene etter kalving er kritisk for kua. Blant annet blir kluavopphenget mer løst på grunn av hormonpåvirkning og det øker risikoen for alvorlige klauvskader.

Kvægnyt (Seges) 12/2020

Slik gjør hun som tjener mest på kua

Den danske melkebonden Lisbeth Klinge oppnådde et dekningsbidrag pr. ku på nesten DKK 20 000 og ble med det kåret til besetningen med det høyeste dekningsbidraget i KvægNøglen. Hun har 81 årskyr og avdråtten ligger stabilt på 14 000 kg EKM. Ifølge Lisbeth er forklaringen på resultatet de fire R-er:

R for Ro

R for Renslighet

R for Regelmessighet

R for «Rettidig omhu»

Celletallet ligger under 100 000 og 15 prosent av kyrne kommer til sjette laktasjon. «Rettidig omhu» forklarer Lisbeth slik: – Det handler om å handle og ikke la tiden gå hvis ei ku har behov for å bli satt i en binge for seg selv eller det er behov for dyrlege eller klauvskjærer. Det dreier seg også om å reagere på fôrskifte hvis kyrne reagerer annerledes enn forventet.

landbrugsavisen.dk

Vellykket ensilering

Sjefkonsulent Niels Bastian Kristensen i Seges mener ensileringshåndverket dreier seg primært om å høste ensilerbart gras med passe tørrstoff (32 til 35 prosent), pakke det godt og dekke til slik at det blir luft- og vanntett. Bruk av ensileringsmidler mener han kun kommer på tale når det er nødvendig å øke stabiliteten av ensilasjen eller hindre uønsket vekst av problematiske mikroorganismer. Dette vil være når graset er for vått eller for tørt eller hvis sukkerinnholdet er lavt.

Kvægnyt 9/2020

Bestillingsliste i Geno avlsplan

Det er nå lagt til funksjonalitet for å lage bestillingsliste/handleliste for sæd i Geno avlsplan.

Denne funksjonaliteten er først og fremst laget for å hjelpe eierinseminører/de som har egen dunk til å bestille riktig antall doser basert på oksevalgene i avlsplanen. Listen gir en oppsummering av antall valg per rase, okse og sædtype. Du må selv vurdere hvor mange doser du trenger å bestille ut fra forventet omløp.

Denne listen er ikke en bestilling som sendes inn, men et verktøy for å lage en oversiktsliste/handleliste over hva man trenger når man møter på sædruta. Målet er i framtiden å legge til funksjonalitet for å kunne sende denne listen direkte til nettbutikken/oksekatalogen, for så å gjennomføre kjøpet der.

Geno

Venter nedgang i kjøttkonsum

Bloomberg News skriver at det er forventet en nedgang på 3 prosent i kjøttforbruket i år. I fjor var første gang siden 1961 at kjøttproduksjonen falt, og spørsmålet er om to år med nedgang nå varsler en vedvarende trend. Storfekjøttets andel av den totale globale kjøttproduksjon har falt fra 39 prosent i 1961 til 20 prosent i 2018. Svinekjøttet har beholdt sin andel, mens kylling har vokst fra andel på 11 prosent i 1961 til 34 prosent i 2018. Når det gjelder forbruk pr. capita nådde storfekjøttet sin topp i de sene 70-årene, svin i 2015 og kyllingforbruket er fortsatt på vei opp.

www.farmingportal.co.za

Plassering av fôr til kalvene har betydning

Forskere ved University of Guelph i Canada har sett på trinnvis nedtrapping av melk fram mot avvenning sammenlignet med en mer kontinuerlig reduksjon og hvilken betydning plasseringen hadde for kalvenes opptak av stråfôr og kraftfôr. Det ble ikke funnet effekt av avvenningsopplegg på opptaket av annet fôr, tilvekst eller indikatorer for stress. Men kalvene som fikk stråfôr og kraftfôr nær drikkeautomaten hadde høyere opptak av både melk, vann og fast føde.

Journal of Dairy Science

Roligere kyr med AMS

Forskere ved Universitet i Sidney i Australia fulgte fem besetninger i overgangen til robotmelking. Atferdsstudier viste blant annet at avstanden en person kan nærme seg ei ku før hun går unna gikk ned med 27 prosent. Forskerne konkluderer med at overgang til AMS førte til at kyrne fikk lavere stressrespons ved håndtering og får lavere fryktrespons for mennesker.

Hoard`s Dairyman 25. mars 2020

Liv laga for vintererter?

Flere steder i Europa sås vinterherdige erter sammen med rug eller rughvete om høsten. Dette gir ei avling med proteinrikt fôr i mai/juni. I et forsøk i Vestfold i regi av NLR ble ertene sådd sammen med høsthvete på smårutefelt, mens en bonde sådde erter sammen med rug. Selv om ertene etablerte seg bra i løpet av høsten var det tynt med erter og korn i forsøksfeltet da våren kom. Seges i Danmark har gjort forsøk med vinterherdige erter og åkerbønner til tresking med varierende resultat. Selv om dyrking av vintererter kanskje innebærer for stor risiko vil NLR fortsette utprøvingen hvis det lar seg gjøre. Sortene bør prøves i områder hvor det enten er mildere klima gjennom hele vinteren, eller en har stabilt snødekke uten stor fare for tidlig frost før snøfall over flere år.

www.okologisklandbruk.nlr.no

Gode erfaringer med par- og gruppeopp­stalling av kalver fra 7 dager

Hvis danske melkebønder skal tilfredstille krav i Fødevareministeriets dyrevelverdsmerke (hjerte-merket) må kalvene oppstalles to og to eller gruppevis fra de er sju dager gamle. Marie Futtrup i Seges har besøkt åtte konvensjonelle melkebønder som har erfaring med dette. Alle mener sjukdomsbildet er det samme eller bedre enn før og at kalvene trives bedre og får en bedre tilvekst. Det ser ut som kalvene påvirker hverandre, slik at en ellers litt sløv kalv drikker med de andre og kanskje unngår å bli sjuk. De fleste opplever at kalvene blir roligere og sosiale. Seks av de åtte opplever at kalvestellet har blitt enklere og at de bruker mindre tid på å lære kalvene å drikke. Rådene fra disse bøndene er å sørge for at kalver som settes sammen er lik i alder og pass på at de får den melkemengden de skal ha.

Kvægnyt (Seges) 10/2020

Verdens eldste VMS fortsatt i drift

21. juli i 2000 fikk familien Van Kempen – Van Diepenbee i Nederland installert melkeroboter i fjøset og 20 år, 1,9 millioner melkinger og omtrent 20 millioner liter melk senere er begge VMS—robotene fortsatt i drift.

Pressemelding DeLaval

Fôrtilsetning skal redusere metanutslipp med 30 prosent

Det nederlandske konsernet DSM har utviklet fôringrediensen Bovaer som ventes å få EU-godkjennelse i slutten av 2020 eller begynnelsen av 2021. Så langt viser 35 forsøk i 12 land verden rundt at metanutslipp fra melkekyr reduseres med i snitt 32 prosent. Stoffet skal nå prøves ut i danske forsøk ved Aarhus universitets avdeling i Foulum. Forsøkene skal ledes av Peter Lund og selv om han understreker at forsøksresultater fra for eksempel USA ikke direkte kan overføres til Danmark fordi ulike fôrmidler kan gi ulike resultater, men han er rimelig sikker på at effekten av Bovaer vil være den samme i intensive produksjonssystemer i Nordvesteuropa.

Bovi april 2020

Varsler vanskelig kalving

Det er allerede i bruk sensorer til montering på kuas hale som registrerer og varsler når kua skal kalve. Nå har i følge Farmers Guardian et skotsk firma utviklet teknologi som i tillegg registrerer atferdsendringer og som skal varsle om det blir en vanskelig kalving.

Kvæg 5/2020

Forskningsmidler til ku-kalv-prosjekt

Veterinærinstituttet har fått midler fra Forskningsrådet til et prosjekt som skal se nærmere på funksjonelle løsninger for kontakt mellom melkeku og kalv. Prosjektet Succeed handler om å være helt i front når det gjelder utvikling av slike systemer, som ivaretar dyrevelferd og helse for ku og kalv, tilfredsstille forbrukernes forventninger, og som er tilpasset gårdbrukers krav til en praktisk og moderne drift. Prosjektet skal utvikle løsninger, undersøke sambeiting mellom ku og kalv, studere langtidseffekter av diing og innhente synspunkter fra aktørene i verdikjeden for meieriprodukter. Både Geno, Tine og FK Agri er sammen med en rekke andre partnere med i prosjektet.

Holdbar kyr belaster klimaet mindre

Kyr med høy livstidsproduksjon får mindre klimabelastning fordi utslipp av klimagasser i oppdrettsperioden kan fordeles på flere kg melk. Økt holdbarhet reduserer behovet for kvigeoppdrett og det reduserer også besetningens klimabelastning. Med kalvingsalder på 24 måneder og utrangeringsprosent på 40 trengs det 89 kviger pr. 100 kyr når en tar med at ikke alle kviger blir melkeku. Reduksjon fra 40 til 35 prosent utrangering reduserer behovet for kviger fra 89 til 77 pr. 100 kyr. I kg CO-ekvivalenter betyr en slik reduksjon en reduksjon i 65 000 kg. Dette betyr 5 prosent reduksjon i besetningens samlede utslipp. Forutsetningen er selvsagt god fruktbarhet i besetningen og at kyrne blir eldre uten at det går ut over helse og melkeytelse.

Kvægnyt (Seges) 13/2020

Nytt fra utland

I Nederland er det nå 16 200 melkebønder som i gjennomsnitt har knapt 100 kyr med en registrert ytelse på 8 879 kg. Hver femte melkebonde kar kyrne på beite dag og natt. For 20 år siden var kyrne på beite på annenhver gård.

I Belgia var prisen på jord i 2019 i gjennemsnitt på ca. NOK 50 000 pr. dekar - fra ca. 37 000 i Valonia i sør til 58 000 i det mere storfetette Flandern i nord.

I Tyskland har en gruppe på 13 melkeprodusenter fulgt i fotsporene på en fransk ide med å produsere melk efter forbrukerkonseptet ”Her er du sjef”. 9 300 forbrukere har stemt over hvordan melken skal produseres. Supermarkedskjeden Rewe selger melken for NOK 16 pr. liter og bonden får betalt ca. NOK 6,12. Melken er økologisk, kyrne skal på beite i fire måneder, fôret i inneperioden skal hovedsakelig bestå av ferskt gras, og alt fôret skal være dyrket regionalt.

LMD Ugenyt