Reportasje

Mistet mange kalver på grunn av kryptosporidier

Erik Wedum har i perioder over mange år hatt diaréproblemer på kalvene forårsaket av kryptosporidier.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Wedum i Lillehammer kommune i Innlandet

  • Erik Wedum

  • Ca. 750 dekar (eid og leid)

  • Kvote på 406 000 liter

  • Ca. 51 årskyr

  • Ca. 9 200 kg EKM

  • Framfôring egne okser pluss innkjøpte kalver

Aktuell for tiltak mot kryptosporidie-infeksjon på kalvene

Erik Wedum har slitt med kryptosporidie- problemer i kalveoppdrettet i mange år. Nå håper han at kombinasjonen av desinfeksjon og bruk av forebyggende fôrtilskudd skal løse problemet.

Etter at Erik Wedum i 2002 lagde en uisolert kalveavdeling under det gamle fjøset var kalvehelsen bra i tre år. Han hadde da vårkalving med 60 kalvinger årlig uten problemer. Så sa det plutselig pang i 2005. Flere kalver ble alvorlig sjuke med vandig og illeluktende diaré. Det var kalver fra nyfødte til noen få uker gamle som ble angrepet. I prøver av avføring ble det påvist den encellede parasitten kryptosporidium. Etter det har det vært flere runder med diaréproblemer. Erik forteller at som regel har han klart å berge kalvene med tidlige væsketerapi (Diakur) og mengder med saltbalanse, men han legger ikke skjul på at han har mistet mange kalver.

– Jeg opplevde at kalver kunne gå fra å være friske til å dø fra en dag til en annen, sier Erik.

En rask opptelling i helsekortpermen forteller om nesten ingen døde kalver i 2018, mens i 2019 mistet han 13 av ca. 70 kalver. De aller fleste har dødd på grunn av infeksjon med kryptosporider.

Kalveavdelingen bygd under det gamle fjøset. Liggeareal innerst med halm og flisareal med tilgang til fôr på hver side.

Ikke bare kalveboksene men også kalvingsbingene og velferdsavdelingen ble grundig såpevasket og desinfisert i april.

Åpen kalveavdeling som ble tatt i bruk da det ble store problemer med kryptosporidier i kalveavdelingen i det nye kufjøset.

Forebygging og desinfeksjon

Siden nyttår har Erik Wedum vært pilotkunde for Vilomix og gitt tilskudd til alle kalvene med AuraCalf. Dette er et fôrtilskudd som skal gjøre kalvene mer motstandsdyktige mot kryptosporidide-parasitten. I april i år ble kalveavdelingen i kufjøset vasket helt ren og etterpå desinfisert med Neopredisan, som er et desinfeksjonsmiddel beregnet på å ta knekken på blant annet koksidier og kryptosporidier. Ikke bare kalveavdelingen, men hele velferdsavdelingen og kalvingsbingene ble behandlet på samme måten. Før det ble fylt på med halm igjen i de renvaskede kalveboksene ble det strødd på hydratkalk. Etter at dette ble gjennomført har det bare dødd en kalv i besetningen. Erik tror det er kombinasjonen av forebyggende behandling og desinfeksjon som ser ut til å virke. Han krysser fingrene for at han skal unngå nye runder med kryptosporidieangrep på kalvene.

Kryptosporidier

  • Encellet parasitt som kan gi diaré hos dyr og mennesker

  • Gir sjukdom hos unge kalver (vanligst første to leveuker)

  • Oppformeres i tarmen

  • Skilles ut i avføring som egg (oocyster) – påvises sjelden hos kalv eldre enn fem uker

  • Eggene kan overleve flere måneder i miljøet

  • Spres via gjødsel eller områder/gjenstander forurenset med gjødsel

Mye er prøvd

Etter at det nye kufjøset ble tatt i bruk i september 2015 gikk det ikke lang tid før det ble problemer med kalvediaré. En enkel uteavdeling ble etablert der kalvene ble plassert etter råmelksperioden (se bilde) og helsesituasjonen bedret seg. Senere har det imidlertid blitt påvist kryptosporidier også her. Denne uteavdelingen brukes ikke i vintermånedene fordi den er relativt åpen. Erik forteller at alle kalver får det de klarer å drikke med råmelk i første målet. Råmelka testes ikke, men det er alltid et lager av fryst råmelk. Jodpensling av navlestreng har vært rutine i flere år, og kalvedekken har blitt brukt i kalde perioder.

Fôrer med ferskmelk

Kalvene får ferskmelk helt til avvenning ved to måneders alder. Erik spør seg om han heller burde brukt bakteriologisk syrnet melk. Tilførsel av bakteriekultur til tarmen kan øke motstandskraften mot infeksjoner. Tanken bak fôrtilskuddet AuraCalf er positiv effekt på utviklingen av tarmslimhinnen og økt lokalt immunforsvar. Erik fôrer med melketaxi, og siden det er upraktisk å lage to blandinger får kalvene fôrtilskuddet helt fram til avvenning.

Stor kostnad

Tap av kalver er i seg selv en stor kostnad. Selv kalver som kommer seg igjen kan ha fått en knekk som får betydning for framtidig tilvekst og melkeproduksjon. Utgifter til veterinær og medisiner skal heller ikke glemmes. Erik trekker også fram alt arbeidet som sjukdomsproblemene medfører og at det blir utrivelig å gå og stelle når det står på som verst.

– Jeg har prøvd det som er å prøve av ulike midler, men jeg tror ikke det er mulig å komme utenom grundig såpevask og desinfeksjon, sier Erik. – Dette må planlegges og prioriteres fordi det må gjøres i en periode da kalvene kan flyttes et annet sted.

Les artikkel om kryptosporider på side 76.

Irsk fôrtilskudd skal forebygge

AuraCalf er et fôrtilskudd til kalv som består av antioksidanter, organiske syrer og salter. Ingvar Selmer-Olsen i Vilomix, som markedsfører fôrtilskuddet i Norge, forteller at 8 til 10 prosent av irske kalver får tilskuddet. En av de viktigste effektene skal være at kalvene får større evne til å motstå angrep av kryptosporidier.

Vilomix anbefaler 25–50 milliliter gitt i munnen på kalven med doseringssprøyte en gang pr. dag de første fem døgnene. Etter råmelksperioden anbefales det at AuraCalf blandes i melka (2 ml/liter melk) i minimum 25 dager. Ingvar Selmer-Olsen understreker at innblandingen må skje i kald melk for å unngå koagulering.

– Kostnaden pr. kalv vil være ca. 200 kroner for en måneds tilførsel, sier Ingvar Selmer-Olsen, og legger til at tilskuddet må gis før sjukdom oppstår om det skal ha noen effekt.

Erik Wedum viser fram sprøyten han har brukt for å gi kalvene AuraCalf i munnen i råmelksperioden.