Reportasje

Mindre kraftfôr øker grovfôropptaket

Økonomien blir bedre ved å bruke mer fôr fra Vingelen og mindre fra FK.

Tekst og foto
Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Lien i Tolga kommune i Innlandet

  • Magni Lien og Stig Brevad Lien

  • Lars Erik 21 år, Ola 19 år og Mari 17år

  • Kvote på 310 000 liter disponibelt i 2020

  • Ytelse: 8013 kg EKM

  • 23 kg kraftfôr per 100 kg EKM

  • 84 MJ i grovfôropptak

  • Innkalvingsalder 23,9 mnd

  • 338 kg- 16,2 mnd ved utslakting

  • Klasse O+ 3- , 635 gram tilvekst

Magni Lien og Stig Bredvad Lien driver gården Lien i Vingelen der fokus på god drift og ta ut marginene er det som trigger.

Magni Lien og Stig Brevad Lien var tidlig ut med å testkjøre Grovfôrøkonomi. Stig likte programmet svært godt – det ga tydelige svar som kunne gi trygghet for å endre driftsopplegget. For Magni og Stig ble det satt i verk to betydelige endringer. De faset ut to mekaniseringslinjer og gikk «all in» for rundballelinja. De la tidligere silo med lessevogn og leide rundballepressing. Valget falt på egen rundballepresse. De sikret seg et samarbeid med to kollegaer om å bygge et bufferlager for husdyrgjødsel i tilknytning til et dyrkingsfelt. Det gjør det mulig å utnytte møkka bedre ved å bruke slangespreder og å få spredd møkka tidligere på våren. I tillegg sparer de transportkostnader og tidsbruk ved å flytte gjødsla på høsten med lastebil og henger. Etterprøving av endringene gjennom Mjølkonomi viser at det var et riktig valg for brukerparet.

Levende, frisk eng

Stig forteller litt oppgitt om timoteieng som ikke tåler flere høstinger. Målet er å høste energi- og proteinrikt fôr som kyrne kan spise ubegrensede mengder av. Lengre vekstsesong og snø på tint mark gir grobunn for soppangrep. Ei ugrasharv med luftassistert såaggregat brukes flittig for å fylle på med frø i første og andre engår. Nå leter Stig etter flere arter og sorter som kan gi mer årssikker avling. Når en sår timoteibaserte enger med 70 prosent timotei, og den sliter med å overvintre, så sier det seg selv at den blir ikke bra. Mer bladverk står på ønskelista.

Det er store forventninger til den nye kalveavdelinga etter ombygging av det gamle fjøset.

Tidsvindu

I Vingelen med 7–8 måneder med snødekt mark og under en måned fra det blir bart til 1. slått så må en være klar til å kjøre når det blir lagelig. Derfor forskes det lokalt på muligheter til å gjøre unna mest mulig våronnarbeid på høsten. Gjenlegg sås gjerne senhøstes, slik at frøene ligger klare til spiring når vårsola og råmen er der. Nå sysler Magni og Stig med tanken om å så høstrug/raigras på samme måte, gjerne rett før det fryser til. Erfaringer med å beite rug/raigras i sommer har gitt mersmak bokstavelig talt. Fordi de i år ikke kunne flytte buskapen på setra ble det sådd rug/raigras og de er veldig fornøyde. Kanskje kan de så senhøstes på setra og beitet kan være klart kort tid etter snøen forsvinner i stedet for å vente på vårsådd raigras om de har brukt i mange år.

Magni er godt fornøyd med styrt nedtrapping av kraftfôr, det trigger grovfôropptaket.

Produksjonsfôr på 0,88-0,90

Magni som drifter fjøset i vinterhalvåret ønsker seg stabilt fôr som kyrne kan ete ubegrenset av. Hun setter kyrne på nedtrapping etter 120 dager, og derfra og ut laktasjonen må de rett og slett kompensere med grovfôr. Ytelsen ligger rundt 8 000 kg siste 3 år og kraftfôrnivået er under 23 kg per 100 kg EKM. Mekaniseringslinja er enkel med minilaster og rundballer. Kraftfôr tildeles i kraftfôrstasjon. Grovfôropptaket passerer 85MJ per dag og ligger 15 MJ over landssnittet i 2019. Regimet er enkelt, solid og gir gode økonomiske resultater. Fjøset har for øvrig mjølkestall. Besetningen er en NRF- besetning med innslag av Fleckvieh. 20 prosent av kalvingene er krysninger etter Simmental eller Limousin. Kyr med litt dårlig ytelse, men som ellers er friske, får en laktasjon ekstra for å produsere en kjøttfekalv.

Fjøset er velfungerende med mjølkegrav

Okser i leid fjøs

Magni og Stig fôrer fram de fleste av oksene som blir født i besetningen. De siste tre årene er det sterke tall og vise til. Ca 20 okseslakt i året som veier 325 kg ved utslakting ved 16 måneder. Oksene får opp mot 3 kg kraftfôr per dag.

Framtidsdrømmer

Målet er å kunne utnytte de nære ressursene enda bedre. Derfor er søkelys på grovfôr og rett bruk av kraftfôr så essensielt. Ei ny kalveavdeling sikrer gunstige forhold for de nyfødte. Det gir kalvene en god start som de forventer skal gi enda bedre mjølkekyr og at tilveksten på oksene kan øke ytterligere. Denne avdelinga ble bygd om i 2019/2020. Nå er neste prosjekt å sette opp en ekstra silo slik at det kan brukes et mer norskprodusert kraftfôr i botn som kan toppes i forhold til grovfôrkvalitet.