Medlemsinfo

Geno

Redigert av
Eva Husaas

Nye priser sæd og embryo fra 01.01.21

Foto: Rasmus Lang-Ree

Det er vedtatt nytt prissystem for sæd og embryo fra 1. januar 2021. Allerede fra 1. november ble prissystemet for embryo endret, med en fastpris for kjøring og innlegg uansett hvor du bor i landet. Pakkesystemet er også fjernet. Fra 1. januar endres prisen per embryo til kr 200,- og pris for innlegg og kjøring til kr 375,- (per innlegg).

Prissystemet for sæd endres også fra 1. januar 2021. Det opprettes en pris på alle NRF-eliteokser. I tillegg innføres kampanjepriser på enkeltokser, som erstatter dagens tilbudsokser.

Importerte melkeraser deles inn i tre kategorier på bakgrunn av innkjøpspris.

Påslaget for REDX™ og SpermVital er uendret.

Markedsuker 2021

Geno setter av ekstra ressurser til å reise ut på fagmøter i produsentlag i ulike områder bestemte uker i året.

Ukene som er satt av til dette i 2021 er:

  • Uke 3 (18.-22.jan.): Område sørvest

  • Uke 6 (8.-12.feb.): Område øst

  • Uke 44 (1.-5. nov.): Område nord

  • Uke 46 (15.-19.nov.): Område midt

Møtene blir i utgangspunktet fysiske, men med forbehold om koronasituasjonen.

Det er sterkt ønskelig at produsentlagene planlegger Geno-aktiviteter innenfor disse ukene. Samarbeid gjerne med naboprodusentlaget når dere planlegger aktiviteter. Meld fra så fort dere har planer for arrangement. Det vil også komme en ekstra påminnelse fra Geno om å melde fra om ønsker.

Gratulasjonsplakat nytt fjøs

Kjenner du noen som nettopp har bygget nytt fjøs eller gjort store ombygginger i eksisterende fjøs? Da vil Geno gjerne høre fra deg slik at vi kan sende vedkommende en gratulasjonsplakat. Dette gjøres via skjema på www.geno.no/gratulasjonsplakat.

Opplysningene vi trenger for å lage plakaten er:

  • Navn på gården

  • Navn på eier(e)

  • Telefonnummer

  • Byggår/år for ferdigstillelse av store ombygginger

Plakaten kan sendes direkte til eier, rådgiver, inseminør eller produsentlaget. En del produsentlag deler for eksempel ut disse på produsentlagsmøter for å gjøre ekstra stas på dem som har bygget nytt fjøs. Man kan også bestille gratulasjonsplakat til eget fjøs hvis man har bygget nytt fjøs/gjort store ombygginger i eksisterende fjøs.

Genos årsmøte 2021

Genos årsmøte i 2021 holdes 22.–23. mars. I utgangspunktet blir det fysisk møte hvis koronasituasjonen tillater dette. Vi kommer tilbake til sted nærmere arrangementet.

Avl for mindre urea

Forskere i New Zealand har utarbeidet en genetisk indeks basert på mengde urea utskilt i melk. En utprøving på to grupper kyr på beite viste at kyrne med best urea-indeks utskilte 165 gram mindre nitrogen på samme fôring som kyr med dårlig ureaindeks. Proteininnholdet i melka var også høyere hos kyrne som utskilte lite urea. Forskerne mener kyr med god ureaindeks i større grad klarer å dirigere nitrogen til juret og melkeproduksjon framfor utskilling i urinen.

Kvæg 9/2020

Ta vare på GS prøveutstyr du har til overs

I enkelte tilfeller vil det skje at du får et GS prøvesett eller to til overs. Dette kan skje hvis du mottar utstyr på et dyr du ikke har i fjøset lenger, eller hvis dyret du skal ta test av er utrangert for eksempel. Tidligere har mange kanskje kastet disse ekstra prøvesettene, men vi kommer nå med en sterk anbefaling om at dere tar vare på disse ekstra prøvesettene! De har veldig lang holdbarhet og kan fint lagres i en mørk skuff (ikke i en vinduskarm der sola står på) uten at dette går utover kvaliteten på utstyret. Det er veldig kjekt å ha et ekstra sett med prøveutstyr i bakhånd om en skulle være uheldig å ødelegge det man har fått tilsendt i posten, eller om man skulle miste deler av det i møkkjelleren for eksempel. I tillegg er det veldig kjekt å ha et ekstra sett med prøveutstyr om du har sendt inn GS-test for et avlsemne (seminokseemne eller embryodonoremne) og du planlegger å sende mora til slakt. Da kan man ta ut en ørevevsprøve og legge denne i kjøleskapet til du får svar på om Geno ønsker å kjøpe kalven eller ikke.

Globalt melkeforbruk

FN-organisasjonene WHO-FAO forventer årlig økning i verdens melkeproduksjon på 1,6 prosent fram til 2029. I perioden 1970 til 2019 økte verdens melkeproduksjon fra 392 til 852 millioner tonn. Mens forbruket av drikkemelk i EU ligger på 11,2 kg tørrstoff, er det på hele 34,6 kg i Pakistan og 19,2 kg i India. I disse landene er imidlertid forbruket av prosesserte meieriprodukter langt lavere enn i EU. Mens prognosen er lav vekst i forbruket både av drikkemelk og prosesserte meieriprodukter i EU, USA og Kina, forventes det større økninger i Pakistan (fra 34,6 til 39,9 kg tørrstoff) og India (19,2 til 23,4 kg tørrstoff).

https://edairynews.com/en/global-dairy-facing-new-challenges-from-dairy-alternatives-81244/

Sikkerhet genomiske avlsverdier

Forskere fra Sveriges lantbruksunuversitet sammen med VikingGenetics og Växa Sverige har undersøkt kviger født 2013–2015 som ble genomisk testet. Genomiske avlsverdier beregnet da kvigene var ett år ble sammenlignet med prestasjonene som kyr. Totalt 12 egenskaper inngikk–blant annet produksjon, helse, eksteriør og fruktbarhet. For Viking Rød var de genomiske avlsverdiene 38 – 136 prosent sikrere enn indeks basert på avstamning. For Holstein var de genomiske avlsverdiene 42 – 194 prosent sikrere og for Jersey 11 – 78 prosent.

https://www.slu.se/genomiskaavelsvarden

Finne de mest grovfôreffektive kyrne

I et forsøk på SLU (Sveriges lantbruksuniversitet) som ble presentert på Vallkonferensen 2020 hadde de sett på andregangskalvere eller eldre kyr av Holstein og SRB, og forsøkt å finne de mest grovfôreffektive kyrne. Kyrne fikk fri tilgang på grovfôr og begrenset tilgang på kraftfôr. Kyrnes vekt forklarte halve fôrinntaket. Store kyr spiser logisk nok mye grovfôr, men det ble ikke funnet noen sammenheng mellom kyrnes vekt og årsavdråtten i EKM.

Ei lettere ku vil ofte utnytte det grovfôret hun spiser bedre til melkeproduksjonen enn ei tyngre ku. Dette er på linje med andre studier. De kyrne som er mest effektive, er de som greier å konsumere mye grovfôr i forhold til sin levende vekt, og da kan de ikke være for store og tunge.

https://okologisklandbruk.nlr.no/fagartikler/vallkonferensen2020/

Nitrogenutskilling

Nye beregninger Teagasc har utført i Irland har kommet fram til at den årlige utskillingen av nitrogen pr. ku er på 89 kg, mens tidligere beregninger var 85 kg. Bakgrunnen for at dette har kommet opp er nitratreguleringer for landbruket i Irland som innebærer et tak på nitrogenutslipp pr. dekar (i utgangspunkt 17 kg/dekar, men kan utvides til 25 kg/dekar på visse vilkår). De som komme rover taket må enten redusere dyretallet eller spre gjødsel på annet areal.

www.agriland.ie

Høyere kvalitetskrav til råmelk til kalv

I Hoard`s Dairyman beskrives en ny standard for råmelk til kalv. Mens minst 22 prosent Brix tidligere var tilstrekkelig for å karakterisere råmelka som god, høynes nå dette til minst 25 prosent Brix. Hvis en ikke har tilgjengelig råmelk med minst 25 prosent Brix anbefales det å blande med melkeerstatningspulver som er basert på naturlig råmelk. For at kalven skal oppnå tilfredsstillende nivåer av immunglobuliner i blodet anbefales at råmelk gis innen en time etter fødsel, råmelka skal ha minst 25 prosent Brix og være av god hygienisk kvalitet og første måltid skal være på 10 til 12 prosent av kalvens vekt.

Hoard`s Dairyman, juni 2020

Melk på store grovfôrmengder

Et forsøk på SLU som ble presentert på Vallkonferensen 2020 har testet ut å fôre kyr i andre laktasjon eller høyere på maks 6 kg eller 12 kg kraftfôr. Dette kraftfôret var biproduktbasert altså kraftfôr som ikke kunne blitt brukt som menneskefôr. I tillegg fikk de fri tilgang på et gras/kløvergrovfôr med høy fordøyelighet hele laktasjonen.

Gjennom laktasjonen hadde kyrne som fikk minst kraftfôr (6 kg) lavere tørrstoffinntak, men et høyere grovfôrinntak sammenligna med dem som fikk 12 kg kraftfôr. Forsøkte viste ingen statistisk sikker forskjell mellom de to kraftfôrnivåene i avdrått melk og EKM eller melkas sammensetning. De fant heller ingen holdforandringer eller forskjeller i energibalanse.

Det var heller ingen statistisk forskjell i melkinntekter minus fôrkostnader mellom de to kraftfôrnivåa. Forsøket viser at ved rikelig tilgang på godt grovfôr med høy fordøyelighet og energiinnhold, så kan man opprettholde høy avdrått på mye grovfôr.

https://okologisklandbruk.nlr.no/fagartikler/vallkonferensen2020/

De store tjener mest, men …

Stordriftsfordeler er et tilbakevendende diskusjonstema. Analyser fra University of Minnesota forteller at besetninger med over 500 kyr tenderer til å være mer profitable, men at det økonomiske resultatet varierer mye mer blant de store besetningene. Tall fra 2015 til 2018 viser at disse besetningene både kan være blant de 20 prosent beste og de 20 prosent dårligste på resultat pr. ku. Forklaringen som blir gitt er at en del besetninger ikke klarer å styre ekspansjon godt nok. En av forskerne bak analysen – Jim Salfer – sier at den mest utfordrende besetningsstørrelsen er 200 til 500 kyr. Han seier disse besetningene ofte blir for store til å være familiebruk, samtidig som de er for små til å få fullt utbytte av skalafordelene.

Milkbusiness.com

Over 50 prosent kjønnsseparert

Salget av kjønnsseparert sæd utgjorde siste år (april 2019 – mars 2020) 51,3 prosent av sædsalget til melkekyr i Storbritannia. Dette er en kraftig økning fra 31,9 prosent året før og 24,1 året før der igjen. Samtidig øker slaget av kjøttfesæd til bruk på melkekyr og utgjør nå 47,6 prosent. Dette forteller om en kraftig utvikling i retning bruk av kjønnsseparert sæd til den genetisk beste del av besetningen og kjøttfesæd for økt kjøttproduksjon på resten.

www.thedairysite.com

Endret insemineringstid hjelper ikke

Studier i USA konkluderer med at endret inseminasjonstidspunkt ikke vil bedre resultatene ved inseminasjon med kjønnssortert sæd. Det er andre faktorer enn inseminasjonstidspunkt som gir lavere ikke-omløpstall enn ved bruk av ordinær sæd.

I USA bruker nå holsteinbesetningene i gjennomsnitt 20 prosent kjønnsseparert sæd, 50 prosent ordinær sæd og 30 prosent kjøttfesæd. I jerseybesetningene er andelen kjønnsseparert sæd på 45 prosent.

Husdjur 972020

Lekkasje etter sining øker mastittrisiko

I en undersøkelse av 1 175 kyr i 41 besetninger i 8 europeiske land fulgte kyrne fram mot sining og de første 30 dagene i laktasjonen med tanke på jurbetennelse. Lekkasje ble observert i timene 20 til 52 etter sining. 24,5 prosent av kyrne hadde melkelekkasje de to første døgn etter sining, og risikoen for dette var størst for kyr med høy ytelse, manglende reduksjon i antall melkinger før sining og celletall over 200 000. Kyr som ble melket to eller tre ganger i døgnet fram til sining hadde ti ganger høyere risiko for lekkasje enn kyr som ble melket en gang om dagen. Kjertler med lekkasje hadde 2,0 ganger høyere risiko for klinisk mastitt i sinperioden og fram til om med første 30 dager i laktasjonen. Årsaken til at lekkasje øker mastittrisikoen er at dannelsen av keratinproppen i spenekanalen som skal hindre inntrenging av bakterier blir forsinket.

Kvæg 9/2020

Maks 17 prosent råprotein

For at Danmark skal nå sitt mål om redusert ammoniakkutslipp må innholdet av råprotein i fôret ikke overstige 17 prosent. Nitrogeneffektiviteten synker med stigende nitrogeninnhold i fôret og overskudd av protein omdannes til urea som skilles ut i urin som omdannes til ammoniakk i når det kommer ut. Undersøkelser i Danmark har vist at råproteininnholdet i fôrrasjonen svinger fra 15 til over 20 prosent og at omtrent halvparten av besetningene ligger høyere enn 17 prosent.

Kvægnyt 18/2020

«Surrogat-okser» produserer sæd med gener fra donorokse

I Proceedings of the National Academy of Sciences framgår det at forskere for første gang har skapt gris, geit og storfe som produserer sædceller som bare inneholder gener fra donordyr. Med genteknologimetoden CRISPR har forskerne klart å slå av genet for hanndyrfruktbarhet i blant annet okseembryo. Oksene har vokst opp som sterile, men etter at de fikk transplantert stamceller fra donorokse i testiklene begynte de å produsere sæd. Denne sæden inneholdt kun genetisk materiale fra donoroksen. Metoden er i første rekke tenkt som metode for genetisk forbedring av husdyrpopulasjonen i utviklingsland uten velfungerende seminopplegg.

https://www.sciencedaily.com/releases/2020/09/200914160748.htm

60 prosent båsfjøs

Tall fra Kukontrollen forteller at av kukontrollens medlemmer har 4 300 kyrne på bås, mens 2 892 har kyrne i løsdrift. Båsfjøsene har i snitt 18,2 kyr, mens løsdriftsfjøsene i snitt har 41,3 kyr. Dermed er det 60 prosent av kyrne som er i løsdrift, mens 60 prosent av fjøsene fortsatt er båsfjøs. 98 prosent av melkeprodusentene er medlem av Kukontrollen.

Kukontrollen