F ôr

Grovfôret kan verdsettes utfra grovfôropptak og grovfôrets produksjonsverdi

Økt energikonsentrasjon i grovfôret lønner seg enten forbedringen brukes til å øke avdråtten med samme mengde kraftfôr eller spare kraftfôr med samme avdrått.

Harald Volden

Professor 2 NMBU og fagkonsulent Tine og Mimiro

harald.volden@tine.no

På økonomibasis er marginalresponsen i melk større for grovfôr enn for kraftfôr over 27 – 28 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Dette viser hvor viktig det er å produsere et grovfôr med høy energiverdi. Foto: Rasmus Lang-Ree

Andelen grovfôr i fôrrasjonen til melkeku har vist en fallende tendens de siste årene, fra 65 prosent i 2009 til 56 prosent i 2019. Høyere andel norskprodusert fôr har fått økt fokus sett i lys av diskusjonene om økt selvforsyning. Nøkkelen ligger i en høyere utnyttelse av grovfôret gjennom en bedre grovfôrkvalitet og et høyere grovfôropptak. Grovfôr med høyere energi og proteininnhold gir også rom for mer norsk korn i fôrrasjonene til drøvtyggerne våre.

Simulere effekt av endret grovfôrkvalitet

Grovfôr 2020 viste at det er fullt mulig å produsere grovfôr til en lavere pris enn kraftfôr. Men for mange melkeprodusenter innebærer det en omlegging av grovfôrstrategien med spesielt tidligere høsting av førsteslåtten og agronomiske tiltak for økte avlinger. Samtidig har vi slitt med å fastsette grovfôropptaket og grovfôrets produksjonsverdi på den enkelte gård. Å vite hvor man står er en forutsetning for å kunne sette seg mål og utarbeide tiltak for en høyere grovfôrutnyttelse. Vi trenger derfor modeller og verktøy som kan vise status for både grovfôrkvalitet og grovfôropptak samtidig som de må kunne simulere effekten av endret grovfôrkvalitet på melkeytelse, grovfôrbehov og kraftfôrstrategi. Hensikten med denne artikkelen er å presentere nye modeller som kan svare ut disse spørsmålene.

Kua er fasiten

Vi sier ofte at kua er fasiten og at fôringsstrategien gjenspeiles i produksjonen. La oss betrakte det som en hypotese, og bruke det som grunnlag for å utvikle nye modeller til å beregne både grovfôropptak og – kvalitet for den enkelte besetning ut fra oppnådd melkeproduksjon og tilhørende datavariabler. I norsk melkeproduksjon har vi et omfattende datagrunnlag og et godt fôrvurderingssystem, NorFor, som danner grunnlaget for de nye modellene. Med utgangspunkt i NorFor sin energivurdering og system for fôropptak, kombinert med data for melkeytelse, kjemisk innhold i melk, slaktevekter, laktasjonsdag, drektighetsdag, mobilisering og deponering av kroppsreserver og kraftfôrmengder, er det mulig å beregne besetningens grovfôropptak (kg tørrstoff/ku/dag) og grovfôrets energiinnhold (NEL20). Data hentes enten fra perioderapportene i Kukontrollen eller fra en kombinasjon av melkerobotdata og tankanalyser.

For å teste modellene og for å utvikle nye modeller for å bestemme produksjonsrespons og grovfôrets produksjonsverdi har jeg i tillegg satt sammen et datasett bestående av 78 forsøk og 371 ulike fôrrasjoner. Datasettet representerer et stort spenn i grovfôrkvalitet (4,9 – 7,1 NEL20 per kg tørrstoff), grovfôropptak (3,2 -18,2 kg tørrstoff/ku/dag) og kraftfôrmengder (2,8 – 17,3 kg/ku/dag). Test av modellen for å beregne grovfôropptak viste en feil på bare 9 prosent (1,1 kg tørrstoff/dag).

En økning i NEL20 fra 6,0 til 6,2 MJ/kg TS øker melkeytelsen med 0,6 kg/ku/dag. Tilsvarende så reduseres kraftfôrmengden med 0,7 kg/ku/dag. Foto: Rasmus Lang-Ree

Gårdsspesifikke beregninger av grovfôropptak

Figur 1 viser eksempel på beregna grovfôropptak og estimert NEL20 for en konkret besetning hvor data er hentet fra perioderapportene fra september 2020 til januar 2021. Gjennomsnittlig daglig melkemengde og kraftfôrmengde i perioden var 29,3 kg EKM/ku/dag og 9,9 kg kraftfôr/ku/dag. Melkemengden tilsvarer en 305-dagers avdrått på 9 150 kg EKM. Beregnet gjennomsnittlig grovfôropptak og NEL20 er henholdsvis 11,9 kg tørrstoff (TS)/ku/dag og 6,0 MJ/kg TS (Figur 1). Fem grovfôranalyser fra besetningen i samme periode viste i gjennomsnitt 6,03 MJ NEL20/kg TS. Produksjonsresponsen er 34 kg kraftfôr og 41 kg TS grovfôr per 100 kg EKM.

Figur 1. Beregna grovfôropptak og energiinnhold i grovfôret (NEL20) basert produksjonsresultater

Simulering av grovfôrets produksjonsverdi

Figur 1, pluss melk- og kraftfôrdata danner utgangspunkt for gårdsspesifikke simuleringer, hvor målet er å vurdere hvordan endringer i NEL20 vil påvirke melkemengde samt grovfôr- og kraftfôrbehovet. Dermed er det mulig å gjøre vurderinger av grovfôrets produksjonsverdi med utgangspunkt i gårdens egne resultater. Det danner så grunnlaget for å diskutere kommende sesongs høste- og fôringsstrategi. Når vi utfører simuleringene, er det viktig å skille de ulike effektene fra hverandre. Det er spesielt to problemstillinger som er interessante når vi endrer NEL20 i grovfôret: 1) Hvordan påvirkes melkeytelsen når kraftfôrmengden i besetningen holdes på samme nivå som tidligere og 2) Hva blir endringene i kraftfôrnivå når målet om avdrått er uendret. Utgangspunktet for simuleringene er derfor 29,3 kg EKM/ku/dag, 9,9 kg kraftfôr/ku//dag og NEL20 på 6,0 MJ/kg TS. I besetningen vil et realistisk mål være å øke NEL20 i grovfôret til 6,2 MJ/kg TS, primært ved en tidligere førsteslått. Figur 2 viser hvordan daglig melkemengde (kraftfôrmengden holdes konstant) og kraftfôrbehovet (melkemengden holdes konstant) endrer seg ved økt energiinnhold i grovfôret. De grønne feltene er målområdet.

Figur 2. Effekt av endret energiinnhold i grovfôret på melkeytelse og kraftfôrbehov. Blå linje gjelder når kraftfôrmengden holdes uendret og melkemengden endres, mens rød linje når melkemengden holdes uendret og kraftfôrmengden endres. De grønne feltene er målområdet og viser effekten av å endre NEL20 fra 6,0 til 6,2 MJ/kg TS.

Stor verdi i å øke grovfôrets energikonsentrasjon

En økning i NEL20 fra 6,0 til 6,2 MJ/kg TS øker melkeytelsen med 0,6 kg/ku/dag. Tilsvarende så reduseres kraftfôrmengden med 0,7 kg/ku/dag. Endring i ytelse fører til et økt grovfôropptak/behov (Figur 3; blå linje). Med en grovfôrpris på 2,30 kr per kg TS gir det en Melk – Fôr på 3,76 kr per kg EKM for denne besetningen. Dette representerer den reelle produksjonsverdien for grovfôret. Selv om tidligere høsting skulle medføre en høyere grovfôrkostnad så vil det være en stor verdi i å øke grovfôrets energikonsentrasjon. Nettogevinsten ved å redusere kraftfôret og samtidig opprettholde melkemengden er 1,25 kr per kg kraftfôr redusert, noe som også kan betraktes som en alternativ verdiberegning av grovfôret. Årsaken til at grovfôrverdien er lavere ved å redusere kraftfôrtilførselen er at det vil føre til et økt grovfôrbehov (Figur 3; rød linje) og uendret respons i melk.

Figur 3. Effekten av endret energiinnhold i grovfôret på grovfôropptaket. Blå linje gjelder når kraftfôrmengden holdes uendret og melkemengden endres mens rød linje når melkemengden holdes uendret og kraftfôrmengden endres. De grønne feltene er målområdet.

Viktig med kvantitative vurderinger

Simuleringene ovenfor er kvalitative vurderinger. Det er derfor viktig å omgjøre beregningene til kvantitative vurderinger, da krav til økt energiinnhold i grovfôret vil kreve endringer i grovfôrproduksjonen. I eksempelbesetningen, med til enhver tid 38 mjølkende kyr, vil grovfôrbehovet øke med henholdsvis 6 560 og 14 780 kg TS, avhengig om strategien er endret avdrått eller endret kraftfôrnivå. Omregnet til antall rundballer utgjør dette henholdsvis 30 og 70 stk. I beregningene er det lagt inn 20 prosent svinn fra jordet og inn på fôrbrettet. Eksemplet viser at grasavlingen må øke mellom 20 og 40 kg TS/dekar (3-5 prosent), avhengig av hvilken strategi som velges. Dette er en endring som for mange vil være praktisk oppnåelig, sett i lys av mulige endinger i både høste og gjødslingsstrategi (se Buskap nr 3, 2021, side 44-47) På grunn av substitusjonseffekten mellom grovfôr og kraftfôr vil endringer i kraftfôrbehovet få større effekt på grovfôropptaket enn endring i melkeytelse.

Behov for mer melk

I en situasjon med økte kvoter vil det for mange være aktuelt å forbedre både grovfôrkvaliteten og øke kraftfôrmengden for å øke produksjonen. Figur 2 og 3 viser at det er et samspill mellom energiinnholdet i grovfôret, kraftfôrmengden og melkeytelsen. Derfor er det igjen viktig at det tas utgangspunkt gårdsspesifikke situasjoner og tallgrunnlag. Figur 4 viser hvordan melkemengden påvirkes ved å endre kraftfôrmengden og NEL20 i grovfôret. Samme besetning som vist i beregningene ovenfor, men nå med en økning i NEL20 fra 6,0 til 6,4 eller 6,8 MJ/kg TS. Responsen i melkemengde er avhengig av kraftfôrnivået hvor responsen tydelig avtar med økt kraftfôrmengde, og hvor gevinsten av en god grovfôrkvalitet også avtar ved økt kraftfôrmengde.

For eksempelbesetningen vil en økning i gjennomsnittlig kraftfôrmengde fra 10 til 11 kg (fra 33,8 til 35,1 kg kraftfôr per 100 kg EKM), og en økning i NEL20 fra 6,0 til 6,4 MJ/kg TS, gi en avdråttrespons på 650 kg EKM per ku. Tilsvarende økning fra 12 til 13 kg (38,7 til 40 kg kraftfôr per 100 kg EKM) er 490 kg EKM. Hvis utgangspunktet hadde vært 25 kg kraftfôr per 100 EKM ville tilsvarende økning gitt en respons på 860 kg EKM. Å øke energiinnholdet fra 6,0 til 6,4 MJ per kg TS innebærer å høste førsteslåtten i gjennomsnitt 8 dager tidligere.

Figur 4. Sammenhengen mellom kraftfôrmengde og ytelsesrespons ved forskjellig energiinnhold i grovfôret. Beregnet for en besetning med en utgangsverdi på 9150 kg EKM, 33,8 kg kraftfôr per 100 kg EKM og NEL20 i grovfôret på 6,0 MJ/kg TS.

Energi eller kroner som grunnlag

En interessant betraktning i Figur 4 er grenseverdien (skjæringspunktet) hvor endringene i grovfôr og kraftfôr (horisontal og vertikal endring) gir samme marginalrespons. Beregnet på energibasis er skjæringspunktet i området 34–35 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Beregnet på økonomibasis er grenseverdien 27–28 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Det betyr at over disse verdiene er marginalresponsen i melk større for grovfôr enn for kraftfôr. Dette viser hvor viktig det er å produsere et grovfôr med høy energiverdi.

Produksjonsprognose

Modellene beskrevet i denne artikkelen er nå bygget inn i det nye dataverktøyet Tine produksjonsprognose. Verktøyet gir en unik mulighet for å vurdere både kvalitative og kvantitative betraktninger rundt grovfôrproduksjon. Verktøyet klarer også å koble sammen husdyrproduksjonen og planteproduksjonen i en felles vurdering. Det gir gode muligheter for en bedre verdisetting og optimal bruk av grovfôret, samt et grunnlag for en vurdering av økonomisk optimalt fôrnivå. Modellene viser også at for mange melkeprodusenter vi det være god økonomi å øke grovfôrets energiinnhold. Ikke minst sett i lys av at gjennomsnittlig kraftfôr per 100 kg EKM var 30 kg i 2019 og 2020.

Lely

Produserte 9. mars nr. 1 000 av fôringsroboten Vector. Roboten er nå i bruk i 31 land.