Først etter årsskiftet går startskuddet for veterinærbesøkene i Dyrevelferdsprogrammet (DVP). Buskap fikk være med på et pilotbesøk i Gausdal for å teste ut opplegget.

Genredigering med CRISPR kan gjøre avlsarbeidet raskere og mer presist, og kan styrke både bærekraft og konkurransekraft i næringa. Nå er både forbrukerholdninger og politikk i utvikling.

Seleksjonsdifferansen er et mål for hvor sterkt vi selekterer i avlsopplegget vårt og har stor innvirkning på avlsframgangen.

Tema i den nye podden er hva som skal forberedes før kalving i ammekufjøset.

Tor Arne Karterud vil fortsette melkeproduksjonen i båsfjøset. Med nytt fjøs som nå brukes til kjøttproduksjon har han skaffet seg valgmulighet den dagen båsfjøset ikke lenger kan brukes.

Finske melkeprodusenter har klart seg helt uten soya siden 2019. Samtidig er landbruket underlagt EU-forordninger med begrensninger på tilførsel av nitrogen. «Det er mulig», sier fornøyde bønder og rådgivere i nabolandet i øst.

Management i båsfjøs er ikke noe det skrives så mye om. Hos Fossehagen samdrift leveres det 450 000 liter med melk. I tillegg er det seterdrift om sommeren.

I altfor mange byggesaker brukes det mye penger på å planlegge et bygg som aldri blir bygd – fordi det viste seg å bli for dyrt.

Det er to forhold vi kan påverke gjennom fôringa og som har betydning for næringsforsyninga til juret: 1) mikrobiell omsetjing i vomma og 2) næringsstoff i fôret som går til tarmen utan å bli brote ned i vomma.

Maren og Hans Olav Grini har mye å takke mentoren sin for. Han har delt verdifull erfaring om økologisk grovfôrproduksjon. Det har gjort at de unge brukerne nå har et bugnende fôrlager til vinteren.