Fokus på fôreffektivitet og kraftfôrregimet over mange år har betalt seg. Det startet med at det ble satt inn kraftfôrvogn i båsfjøset, og nå er regimet videreutviklet med mjølkerobot.

Metan og CO2 er så ulike når det gjelder påvirkning på klodens oppvarming at det er meningsløst å omregne metan til CO2-ekvivalenter.

Det er god grunn til å stoppe opp og reflektere over historien bak at vi har verdens beste melk, og hvordan vi kan bli flinkere til å slå oss på brystet og kommunisere dette budskapet.

Husdyrholdet i Tyskland skal bygges om for å få bedre dyrevelferd. Dette er et uttalt mål fra politisk hold, og det foreligger planer for hvordan dette skal gjøres. Saken inneholder og en oversikt og hva som kreves i Norge og i Tyskland.

Hvorfor det er viktig å få kontroll over holdutvikling i besetningen og hvordan vi kan bruke BCS-kameraet til å hjelpe oss med dette?

Typisk for ei besetning med lav fôreffektivitet er stor grad av overfôring utover i laktasjonen. Kyrne blir feite før avgjelding og kalver inn for feite, med de kjente problemene det gir rundt og etter kalving.

Næringsverdien grovfôret har for dyra er ikke fast, men påvirka av rasjonssammensetninga. Rett fôring krever god styring og forutsetter kjennskap til næringsinnholdet i fôret. Analyser av ulike grovfôrparti, er et svært godt sted å begynne!

Lely-roboten hektes bak en traktor og noen timer senere er den moderne seterbudeia i full sving på Måsætra.

I Norge er forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr. Dette skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier

Norske beregninger viser at en avlsstrategi med bruk av REDX i kombinasjon med kjøttfe kan øke inntjeningen pr. årsku med 2 500 kroner.