Økt vektlegging fra 2023

I NRF populasjonen er vi nå svært heldig stilt med kollet genetikk. Forsiktig seleksjon for kolla har pågått siden 1990, og genfrekvensen økte sakte fra 1–2 % til rundt 17 % i 2016. Denne langsomme historiske økningen ga et godt utgangspunkt for å øke vekten på kolla i 2017, uten å risikere stor økning i innavl. Vi har i dag kommet opp i en genfrekvens på 28 % for genotypa kviger født i 2024 (figur 1). Det betyr at nær 50 % av kvigekalvene er kolla. Geno økte vektlegginga av kolla-genet i totalavlsverdien i begynnelsen av 2023. Dyr som er heterozygote kolla (KH) får et tillegg på 4,8 indekspoeng, mens dyr som er homozygote (KK) får et tillegg på 9,6 indekspoeng. Dette er en kraftig vektlegging, men vurderinga er at vi likevel klarer å ivareta gode profiler på øvrige egenskaper for selekterte eliteokse- og embryokvigeemner.

Forventer rask økning i genfrekvens fremover

Genfrekvensen for oksekalver selektert inn til Øyer har vært mellom 25 og 35 % for kalver født i perioden 2018 til 2022, men for 2023 og så langt i 2024 har genfrekvensen steget til 47 %. Når disse oksene blir eliteokser vil genfrekvensen i populasjonen stige videre. Vi har brukt utviklingen blant Øyer-oksene sammen med informasjon om genotypa kvigekalver født i 2023 til å anslå utviklingen i genfrekvens for kalver de nærmeste årene (stiplet linje i figur 1). Prognosen er at genfrekvensen av kolla hos nyfødte kalver vil stige tilnærmet lineært i årene fremover og vil passere 50 % om fem år. Det er selvsagt noe usikkerhet i prognoser så langt fram. I det siste steget med seleksjon av eliteokser fra Øyer blir profilen på avlsverdiene vurdert opp mot resten av eliteoksene og kollafrekvensen kan bli lavere enn på Øyer og gi saktere økning i -genfrekvens. Embryokviger har omtrent samme genfrekvens som oksene på Øyer, så når andelen okser fra embryo øker vil genfrekvensen også øke raskere. Økt bruk av kjønnsseparert sæd vil også føre til raskere økning fordi rekruttering blir etter yngre dyr som har høyere genfrekvens.

Nyvler hos heterozygot kolla dyr

Det er imidlertid en utfordring med strategien. Veien til en homozygot kolla populasjon går via en stor andel heterozygote dyr (den blå kurven i figur 2). I 2024 er ca. 40 % av alle fødte kalver heterozygot kolla, og dette vil stige til 50 % når genfrekvensen er 50 %. En del heterozygot kolla dyr utvikler nyvler. Faste horn hos storfe består av horntapp, beinvekst som springer ut fra skallebeinet, og hornslire, som er en kappe av keratin. Den ene kopien av kollavarianten hos KH-dyr hemmer veksten av horntappen, men hos noen heterozygote dyr utvikler hornslira seg, og slike løse hornslirer kalles nyvler. Det er klare forskjeller mellom kjønnene, oksekalver får oftere og større nyvler enn kviger. I den fasen NRF-populasjonen er i og vil være i de nærmeste årene, med rundt 50 % heterozygot kolla dyr, vil en stor andel av kalvene utvikle nyvler. Når genfrekvensen passerer 50 % vil andelen heterozygote dyr og dyr med nyvler gå nedover, men nedgangen vil være gradvis og vi vil ha dyr med nyvler i mange år fremover.

Avhorning av dyr med nyvler

Hos en del heterozygote dyr blir nyvlene så store at de blir avhornet. Utvikling av nyvler skjer gjerne senere enn faste horn og en del dyr med nyvler blir derfor avhornet sent. Tabellen viser registrerte avhorninger av 121 830 genotypa kalver født i perioden 2020–2023.

De fleste kalvene som er homozygot horna (HH) blir avhorna, og andelen er litt høyere for kviger (86 %) enn okser (83.5 %). Blant heterozygot kolla kalver er det stor forskjell mellom kjønnene. Av oksekalvene blir 26.6 % avhorna, mens av kvigene blir bare 3.7 % avhorna. KH-dyr blir også avhorna senere enn HH-dyr, medianalder ved avhorning av KH-dyr er rundt 35 dager mot rundt 25 dager for HH-dyr. Forskriften om å fjerne horn på dyr, tillater avhorning av dyr som er under seks uker gamle, men for eldre dyr trengs tillatelse fra Mattilsynet. Blant HH-kalver blir 15.7% av kvigene og 13 % av oksene avhorna når de er eldre enn 42 dager. Blant KH-oksekalver blir 10.4 % avhorna når de er eldre enn 42 dager. Homozygot kolla kalver blir sjelden avhorna (1.9 % for kviger og 1.4 % for okser) og vi regner med at det meste av dette er feilregistreringer.

I de nærmeste årene vil vi få færre homozygot horna dyr og flere som er heterozygot kolla. Dette vil føre til betydelig færre avhorninger, men flere dyr og spesielt oksekalver vil få nyvler. Sammenlignet med i dag vil en større andel av avhorningene være av dyr som er eldre enn 42 dager, men antallet dyr som blir avhornet sent vil likevel synke. Med økt bruk av kjønnsseparert sæd og bruk av kjøttfe-krysning med kolla kjøttferaser vil antallet NRF-oksekalver reduseres og også bidra til at nyvler blir mindre utbredt på sikt.

Bør vi ta nyvlegen inn i avlsmålet?

Nedarving av nyvler er dårligere kartlagt enn nedarving av horn, men det er klarlagt at nyvler blir bestemt av flere gener og ulike gener i ulike raser. Ved å koble avhorning av KH-oksekalver med genotyper har vi funnet et område på kromosom 5 med stor effekt på nyvler (se Buskap 7 i 2019). Når vi gjør analysen om igjen med større datasett finner vi flere områder med effekt. Vi kunne tatt disse nyvlegenene inn i avlsmålet og dermed redusert andelen heterozygot kolla dyr som utvikler nyvler. Men, med tanke på rask reduksjon av andel dyr som blir avhorna er det mer effektivt å legge all vekten på kolla-genet og komme så raskt som mulig inn i den fasen der antallet heterozygote kolla dyr synker og de fleste fødte kalver er homozygot kolla.