Raskt, men ikke for tørt

Effektiv og rask fortørking er uten tvil det viktigste tiltaket for å ta godt vare på det verdifulle graset vårt. Jo fortere tørkinga kommer i gang, desto fortere «dør» graset og den mikrobielle aktiviteten og nedbrytinga av næringsstoffene reduseres.

Gras slått tidlig med høy andel bladrikt gras i tidlig utvikling er svært utsatt for tap av næringsrike blader ved for hard handtering. Tørrere gras gir mer tap av blad og næringstap. Sprederiva bør derfor kjøres så fort som mulig etter slåmaskina for å redusere den mekaniske behandlinga av graset mest mulig.

Når graset er breispredd og tørken er god, går det ikke mange timene før tørrstoffet når 35 prosent og vel så det. Husk å bruke tid på å justere samleriva godt. Det gir mer skånsom behandling av dyrebart gras og reduserer sparen for å få med jord, gjødselrester og dermed også sporer.

Hardere tørking kan være fristende, når det dreier seg om rundballer. Hvem kan ikke ønske seg færre rundballer med mer fôr i ballen når ballene skal pakkes og sankes?

I silo skal en alltid være forsiktig med for mye fortørking med tanke på best mulig pakking. God kutting hjelper noe, men tørt gras er uansett mer utfordrende å pakke godt.

Vanskeligere å pakke

Blir tørrstoffinnholdet i grasmassen over 35 prosent tørrstoff, blir massen vanskeligere å pakke godt uten at det oppstår lufttilgang i siloen. Det gir i sin tur feilgjæring og dårligere aerob stabilitet. Det vil si at surfôret har lett ettergjære og mugne. Utfordringen blir heldigvis mindre jo mer fordøyelig graset er, så gras av god kvalitet tåler noe mer fortørking enn grovere gras med stivere stengel.

Både sukker og melkesyre

Så til den evige diskusjonen. Hvor mye bør slikt gras fortørkes og bør det være sukker eller melkesyre i det surfôret?

Svaret er ikke overraskende, det bør helst være begge deler. Det skal helst være litt mer sukker enn melkesyre i ferdiggjæra surfôr. Det tyder på at fortørkinga har vært effektiv og det er tilstrekkelig sukker til melkesyrebakterienes aktivitet. Sukker og melkesyre er begge veldig viktige og er gjensidig avhengige av hverandre for å sikre godt surfôr. Sukkeret er viktig som substrat for melkesyrebakteriene som er de viktigste hjelperne til å konservere graset på en god måte. Melkesyra i surfôret omdannes til propionsyre i vomma, mens sukkeret hovedsakelig omdannes til eddiksyre og noe smørsyre.

Bedre forhold for mikrobeaktivitet

Allikevel er det slik at dersom vi får begrensa gjæringsintensiteten gir det bedre forhold for mikrobeaktiviteten i vomma. Et forhøyet nivå av gjæringsprodukter og dermed også flyktige fettsyrer i vomma vil redusere både tørrstoffopptaket og melkeytelsen.

Melkesyrebakterier er kjent som velkjente hjelpere når det kommer til konservering av mat til folk, men også fôr til dyra våre. Deres surgjørende egenskaper gjør at næringsstoffene ikke blir tilgjengelige for uønska mikroorganismer og fordervet.

Både melkesyre og sukker spiller viktige roller for å oppnå god ensilering av grovfôret. De har litt ulike oppgaver, delvis sammen, men også hver for seg.

Melkesyra produseres av melkesyrebakterier. De finnes som oftest naturlig i grasmassen. Eller man kan tilsette ekstra melkesyrebakterier for å sikre mer effektiv melkesyregjæring som vil senke pH i graset og forhindre. En vanlig tommelfingerregel er at ca. 70 prosent av totalsyrene i ferdiggjæra surfôr bør være melkesyre.

Melkesyrebakteriene trenger energi

En viktig forutsetning for at melkesyregjæringa skal bli vellykka er at melkesyrebakteriene har nok lettløselig energi i form av sukker i grasmassen. Sukkeret gir rask energi som starter gjæringa så fort som mulig og gir viktig energi som opprettholder aktiviteten og sikrer effektiv gjæring og konservering. Raskeste veien til mye sukker i graset er rask som nevnt tidligere hurtig og effektiv fortørking og godt slåttevær med mye sol og fotosyntese. Gras av høy kvalitet med forholdsvis mye bladverk i forhold til stengel har som regel mer sukker.

Når forholdene svikter

Hva hvis det ikke er mulig med effektiv fortørking på grunn av værforholdene. Da er det gjerne også betydelig mindre sukker i grasmassen. Og bare for å ha sagt det, forsøk på fortørking i dårlig vær er som oftest å framskynde forråtnelsen av graset ute på jordet.

Da er det en ting som gjelder og det er kjemisk ensileringsmiddel basert på maursyre eller formiater som er salter av maursyre. Forskjellen på å la melkesyrabakteriene gjøre jobben og å bruke syre, er at maursyra i seg selv senker pH i massen kjemisk uten gjæring. Det gjør samtidig at sukkeret i graset ikke blir brukt opp som næring for melkesyrebakteriene som ved gjæring til melkesyre.

Få tilsatt nok syre

En veldig viktig ting å huske på ved bruk av syre som ensileringsmiddel er at man får tilsatt nok syre for å senke pH tilstrekkelig. Vi ser av statistikken vår i NorFor (FAS) at det nok er en del utfordringer med at det ikke tilsettes nok ensileringsmiddel slik at ønsket effekt ikke oppnås. Det som også kan skje ved for lav dosering er at en kan få etanolgjæring. Følg doseringsanvisningene nøye og tilpass dosering etter grasmengde og tørrstoffinnhold. Best mulig fordeling av ensileringsmiddel i strengen under høstinga er også veldig viktig for å sikre godt resultat.