INTERVJUER/REPORTASJER

20 kg kraftfôr må til når grovfôråret feiler

Svigerfar sin fôrplan ved avlingssvikt med 4–5 kg fibermiks i botn fungerer.

Tekst og foto:

Solveig Goplen

solveig.goplen@tine.no

INTERVJUER/REPORTASJER

Nes Gard i Sunnfjord kommune i Vestland

Ingvil og Vidar Ness Tretteteig
Tre barn i alderen 5–12 år
510 000 liter levert siste 12 måneder
Ca. 50 årskyr
Mellomkalvproduksjon
Drifter 480 dekar innen en radius på tre mil

Aktuell for å ta årets avlingsvikt på alvor og jobbe med en strategi for å tilpasse seg ny gjødslingsforskrift og reduksjon i utslipp

Nes Gard ligger i Haukedalen i Sunnfjord kommune. I Haukedalen er det sju melkeprodusenter som leverer til sammen 1,4 millioner liter melk.

Vidar Tretteteig syns det å være med i Grovfôrprogrammet har gitt ham verktøy til planlegging/ evaluering og tilgang på gode diskusjonspartnere.

Ingvil og Vidar Ness Tretteteig tok over gården i Haukedalen i Sunnfjord i 2022. Ingvild sin far var rett og slett kugal og kunne skilte med 10 000 kg EKM i årsavdrått i en årrekke. Nå er Ingvil og Vidar inne i sitt tredje driftsår, og de har deltatt i Tine sitt Grovfôrprogram tre år på rad. Vidar forteller at det har vært kjekt å ha sparringpartnere i grovfôrproduksjon. Den klare målsettingen er mer grovfôr i fôrrasjonen. Likevel, om en legger en plan så er det nødvendig å erkjenne at det ikke går som planlagt i vekstsesongen og sette inn tiltak. Vidar oppdaget tidlig at det ble avlingssvikt. Det ble en veldig kald forsommer.

Erfaringer fra 2024 og 2025

Målet for grovfôrsesongen 25 var tre slåtter på mye av arealet. 2024 var et godt fôrår – der de fikk tre ganske jevne slåtter. De kom godt i gang med tidlig spredning av husdyrgjødsel og handelsgjødsel.

Det gamle kufjøset brukes til kalv og mindre ungdyr. Det er satt inn tiltak som nye enkeltbokser som er lune, lett å vaske og kan stables i høyden når de ikke er i bruk. I tillegg får alle nyfødte kalvedekken. Luftveisinfeksjoner er en besetningsutfordring som de må holde tak i – det er behov for utbedring slik Ingvil og Vidar ser det. Årlig leveres det rundt 25 mellomkalver som har en slaktevekt på 140–150 kg og tilvekst på 640 gram.

Figur 1: Årvise variasjoner i grovfôrmengde og kvalitet må Vestlandsbonden Vidar Tretteteig håndtere.

Det var lett å få unna våronnarbeidet. På mye av arealet er oppskrifta langvarig eng fordi «kistegrøftene » ligger så grunt at det ikke kan pløyes. Fornyinga skjer med resåing i varig eng med Einböck- maskin så tidlig som mulig. Hemmeligheten er «på med tvillinghjul både foran og bak» på en relativt liten traktor som «flyter oppå». 3-3,5 kg såfrø av Spire resåing fra Felleskjøpet og med tromling umiddelbart har gitt gode resultater. Nyetablering med harving/horrisontalfres er og en metode for å få såbedd. I år testet Vidar ut å så gjenlegg av flerårig raigras med dekkvekst med bygg. Bortsett fra at han må opp på såmengden på bygg så er han fornøyd – det ble veldig bra avling i gjenleggsåret.

Når en sammenligner årets fôrprøver med fjorårssesongen ser en store forskjeller. Se evaluering av fôrprøvene i figur 1.

Når avlinga svikter, må en tåle tomt fôrbrett

Vidar har børstet støv av svigerfar sin strategi ved avlingssvikt. En stor porsjon fibermiks i grunnrasjonen gir rolige dyr som tygger drøv, produserer godt og har normal avføring. Når det kun ligger igjen høymolestilker på fôrbrettet så er det lite grovfôr. Vidar har fått hjelp av fôringsrådgiver til å tilpasse fôrtabellene til roboten. Produksjonen er god, kua virker fornøyd, kyrne kommer i brunst – så langt ser det ut til å fungere.

Kommentar fra fôringsrådgiver

Lite grovfôr og utfordrende fôrplanlegging

Sandra Sleperud Bergene som er rådgiver på Fôring og Grovfôrproduksjon hos Vidar skriver i en kommentar:

Utfordringen med fôrplanleggingen hos Vidar er å finne riktig balanse mellom grovfôrerstatter og kraftfôr.

Kyrne må få nok energi til mjølkeproduksjon, vedlikehold og brunst, samtidig som det skal drøye nok på grovfôret.

Kjøpt fôr har ofte dårligere kvalitet enn eget fôr, og krever enda mer energi i rasjonen.

Når kraftfôret kun gis i robot og kraftfôrautomat, må mengdene tilpasses slik at kyrne klarer å spise opp alt.

Det er klart at en fôrmikser hadde gitt flere muligheter, både med å blande grovfôrkvaliteter og få inn et kraftfôrslag til.

Klimarådgiving satte fingeren på utfordringene

Vidar forteller om at under møtet som resulterte i en klimaplan for gården ble høstemetode og lagring av fôr et tema. Vil det i framtida bli mulig å bygge et plansiloanlegg som kan erstatte dagens metode med vossakasse og fôrhøster og kanskje fase ut en del rundballer? Riktignok er det ikke praktisk mulig å kjøre lessevogner over Rørvikfjellet, så det arealet som er på andre sida av fjellet må fortsatt rundballepresses. Siloanlegg vil og avhjelpe i forhold til hjorteskader på rundballer. I tillegg er det å oppnå tørrstoff på minst 30 prosent et viktig grep for å minske svinn. Bruk av rive er et godt tiltak for å klare det med små høstevinduer.

Øke produksjonen pr. ku

Kufjøset er et godt utformet fjøs som fungerer godt. Avføringa har fin konsistens til tross for store kraftfôrmengder.

Et annet tema er å øke produksjonen per ku. Færre kyr krever mindre fôr og færre liggebåser. Vidar har en del krysningsdyr med Holstein som han syns mjølker godt. Han er opptatt av krysningsdyrene ikke kan vokse seg ut av fjøsplassen. Et annet tema er kanskje å gi kyrne lengre laktasjoner. I Norge er det jo et tilskuddssystem, der kyrne må kalve minst hver 15. måned, men Vidar mener at det ikke er nødvendig å stresse 12 måneders kalvingsintervall når mange dyr produserer godt helt til avsining.

Konsekvenser med ny gjødslingsforskrift

Figur 2: Diagrammet er hentet fra Eana skifte- legg merke til høstedatoer, varmesum og nedbørsmengde. Det er krevende høsteforhold.

I vår testkjørte han sammen med rådgiver konsekvenser av ny gjødslingsforskrift i Eana Skifte. Vidar ser at det vil få store konsekvenser og at han rett og slett må tilpasse dyretallet i tillegg til en stor jobb med å rydde beiteområder og lage veier slik at det bli mulig å spre gjødsel med kanon. I dette området er det ikke noen planer om biogassanlegg. Det å kjøre husdyrgjødsel over Rørvikfjellet er heller ikke noen farbar vei slik Vidar ser det i dag. I dag leier han inn lastebiler og frakter husdyrgjødsel over Rørvikfjellet til vårgjødsling.