Opptatt av helse

Olav fikk status som Helsestorfe i 2017. Det betydde at besetninga var fri smittsom diaré og hoste. I tillegg var det krav om godkjent smittesluse og smittesikker utlasting av dyr. Premien var ekstrabetalinga på 400 kroner per kalv og 1 000 kroner for ei drektig kvige. Testingen har blitt videreført og besetningen har fortsatt status som grønn. Krav om testing for BRSV/korona mener Olav burde vært obligatorisk, og han har vanskelig for å skjønne at noen av kalvekjøperne er negative til å betale litt ekstra for kalver fra besetninger som er fri for disse sjukdommene.

Mye melk gir friske kalver

Kalvehelsa har vært god, og det sluntres ikke med råmelksrutinene. Nok råmelk tidlig nok er prioritert, og det spares ikke på melka fram til avvenning. Kalvene er i enkeltboks til de flyttes over i storbinge med melkefôringsautomat. Tidspunktet avhenger litt av plassen. Beate forteller at de en måned hadde 30 kalvinger, og da blir det trangt om plassen i kalveavdelingen. Bingen med melkeautomat har plass til 12 kalver, men kan utvides. Det brukes melkeerstatning i automaten og kalvene får nesten fri tilgang med et tak på 12 liter i døgnet. Med godt renhold og ettersyn har ikke Olav opplevd problemer med automaten. Eneste helseutfordring i besetningen har vært noe melkefeber enkelte år, og det er jo en kjent sak at risikoen for det øker med alderen på kyrne.

Glødende opptatt av avl

Olav forteller at han alltid har vært opptatt av avl og at han tar avlsplanleggingen selv. Han bryr seg ikke veldig mye om melk i utplukket av okser, men legger vekt på jur, eksteriør og bein. Han synes kanskje Geno prioriterer melk vel mye og kunne heller tenkt seg mer vekting på jur og jurfeste. Under avlsplanleggingen sjekkes mødrene til kvigene og kanskje lenger bakover i anetavla. Det irriterer bonden på Uglo at mange ikke oppgir spesifikk utrangeringsårsak. Selv har han stor nytte av å se tilbake på det under avlsplanleggingen. Vektlegging av kollethet har gitt resultater. Siste sesongen var det under 10 kalver med hornanlegg etter 50 kalvinger.

Skal han være litt selvkritisk, mener Olav han noen ganger har brukt enkeltokser litt mye. Selv om han har tanker om å prøve seg med noen doser kjønnsseparert Holstein for å teste det ut, er han veldig fornøyd med NRF-avlen.

- Det er så mye bra Geno-okser nå at en kan bruke rubbel og bit.

Kanskje prøver han også noen REDX-doser. Olav vil helst ha kviger født før desember med tanke på beitesesongen, og da er kjønnsseparert en god mulighet. Hittil har bare noen få kalver blitt GS-testet, men planen er å teste flere i år.

«En merfortjeneste på rundt 2 000 kroner regner Olav han har pr. krysningskalv han selger.»

Strekker ut kalvingssesongen

På Uglo gard har det vært konsentrert kalvingssesong fra oktober til jul. Nå vil Olav strekke det litt ut, og neste år er det en del kalvinger i januar og februar. Verken med hensyn til plass eller arbeid synes Olav det er gunstig med for konsentrert sesong. Dessuten ønsker han å produsere mer sommermelk. På kyr som kalver etter februar insemineres med kjøttfesæd. Mest Angus som har vært brukt, men også Hereford og Charolais har vært prøvd. En merfortjeneste på rundt 2 000 kroner regner Olav med han har pr. krysningskalv han selger.

SpermVital på lange brunster

Det brukes en del SpermVital i besetningen. Olav forklarer at det brukes når han ser at insemineringen skjer i tidligste laget i brunsten og på kyr med lange brunster. Hvis ei ku med tendens til lang brunst løper om synes han det har gitt gode resultater å bruke slik sæd.

Både og med timing av fjøsbygging

Kyrne flyttet inn i det nye fjøset på Uglo gard i 2014. På spørsmål om han var glad han bygde da og ikke nå svarer Olav både og. Kostnaden den gangen for kufjøset med 47 liggebåser og melkerobot kom på 7 millioner, og hadde sikkert kostet det dobbelte i dag. På den andre siden trekker Olav fram langt høyere investeringstilskudd i dag og at han nok hadde valgt en del andre løsninger. I 2014 var det ikke mye snakk om velferdsavdeling og kalving-/ sjukebinge med halm. Han hadde nok også lagt inn litt mer areal, blant annet mer plass mellom melkerobot og liggebåsrekker. Bortsett fra at det er litt trangt fungerer fjøset bra, noe også en livstidsproduksjonen på over 42 tonn ved utrangering forteller om.

Mer raigras

Det tas tre slåtter på de beste skiftene og erfaringen er at timoteien går ut. Raigras er det Olav synes fungerer best med tre slåtter. Flerårig går fort ut så derfor må det sås ettårig raigras hvert år.

Siden deler av arealet egner seg dårlig for pløying har Olav prøvd seg fram med direktesåing. Får han gjort det tidlig på våren så fort det er kjørbart har det gitt bra resultater, og hvert år direktesås 30–40 dekar.

Mye jeg kunne tenkt meg

Olav innrømmer det er mye han kunne tenkt seg. Mer fôr og bedre plass i fjøset hadde vært fint.

- Noen dager kunne jeg tenkt meg å bygge på fjøset og andre dager synes jeg at vi har nok som vi har.

Utfordringen med et påbygg på fjøset for å få bedre plass og enklere stell er at det ikke øker inntekten. Det blir lettere arbeid, men produksjonen vil ikke øke. På spørsmål om hans råd til alle som ønsker å forbedre holdbarheten i besetningen svarer Olav at avl er voldsomt viktig. I tillegg godt stell og ikke minst et godt kalvestell med rikelig med melk.

- Jeg gjør ikke så mye spesielt egentlig, så jeg tror du trenger en porsjon flaks også!