Budskap og Avdrått
På historier.no kom vi over et litt artig epistel fra Buskaps tidlige dager. Den er hentet fra «Anekdoter og muntre historier fra Gjøvik» som var samlet og redigert av Leif Hasselknippe og utgitt av Hunn/Gjøvik Rotaryklubb.
2.png)
.png)
Julenummeret fra Buskap og Avdråtts aller første årgang i 1949.
Buskap og Avdrått er navnet på et landbrukstidsskrift som ble startet på Gjøvik i 1949, og som ble landskjent og fikk stor utbredelse på grunn av faglig kvalitet og fint grafisk utstyr, trykt hos Mariendal på Gjøvik. Det ble startet av daværende statskonsulent Per Fjørkenstad og fylkesagronom (senere professor) H. Skjervold og medarbeidere, etter hvert kjent som noen av landets dyktigste husdyrfolk.
Men navnet var noe egenartet, og ikke alle visste at avdrått sto for avkastning (av mjølk og kjøtt), men også buskap lot til å være lite kjent i vokabularet hos noen. Ved besøk hos en av byens kjente bokhandlere påpekte kontormannen fra tidsskriftet at det på kvitteringen sto Budskap og Avdrått. Men bokhandleren sto på sitt – det het budskap, altså med d, og ville omgående hente ordliste for å vise at han hadde rett. Saken ble oppklart, tidsskriftet ble kunde i alle år, og ble alltid senere fakturert med riktig navn.
En av seriene i tidsskriftet het «Hygiene og mjølkekvalitet ». De ble tatt særtrykk av artikkelserien, og meieriene bestilte villig vekk til sine leverandører. Per Fjørkenstad, som var formann i redaksjonskomiteen, kunne senere gledestrålende meddele sine medredaktører at «det var solgt 30 000 hygieniske artikler».
Den som har samlet disse historiene (Leif Hasselknippe, red. adm.) ble tidlig forretningsfører i tidsskriftet, og til tross for sin manglende landbruksutdannelse ble han ofte sendt ut på storfe- og svineutstillinger, spesielt for å fotografere premierte dyr.
En av de store utstillingene var Stav på Tretten. Der hadde de en meget iherdig billettør, en eldre kar som hadde vært med i alle år, og som nødig slapp inn noen uten at de betalte.
Den unge bykaren kom bilende med sin nye folkevogn, rullet ned vinduet og viste fram et par fotografiapparater:
– Jeg kommer fra Buskap og Avdrått.
Tydelig skuffet, og bitende ironisk:
– Du er vel mykje te kar du, da, er det von!
Redaksjonen satte store krav til trykkeriet – Mariendal – når det gjaldt trykk og levering. Bladet kom ut med fire store nummer i året, og ikke minst kunne julenummeret i all annen travelhet skape komplikasjoner. I julenummeret var det blant annet en landsomfattende oversikt over de beste kyr og besetninger. Den kom alltid sent og skulle dessuten settes med nonpareille – de aller minste skrifttypene, og svært arbeidskrevende. Og da måtte alt annet arbeid vike. En gang var det en oppgitt trykker som utbrøt: «Er det nå Bryskap og Avbrudd igjen!»