Effekten av metanhemmer i fôret varierer mellom kyr
Et langtidsforsøk viser at responsen på metanhemmer er individuell og har en arvegrad på 15 prosent.
2.png)
.jpg)
GreenFeed er et system som måler metan i pusten fra kyrne samtidig som de spiser kraftfôr, og som gjør det mulig for eksempel å måle effekten av metanhemmer tilsatt i fôret.
Foto: Espen Solli
Bruk av tilsettingsstoff i fôret for å redusere metanutslepp fra drøvtyggere er et tema mange har sterke meininger om. Det er derfor stort behov for meir kunnskap. Prosjektet MetanHUB (www.metanhub.no) har som mål å bygge kunnskap om bruk av metanhemmere til norske drøvtyggere, og det gjennomføres fleire forsøk for å dokumentere effekt under norske forhold.
Langtidsforsøk i ei besetning
For mjølkeku er det gjennomført et langtidsforsøk i en besetning for å undersøke effekten av metanhemmeren Bovaer under norske forhold. Kyrne ble delt i to grupper, den eine gruppa fikk tildelt Bovaer den andre ikke, og daglig metanutslepp for alle kyr ble målt med GreenFeed. Hovedmålet med forsøket var å finne ut hvor mye metanutslepp ble redusert når kua fikk tildelt Bovaer. Fra Geno sin side ønska vi også å undersøke om responsen på tildeling av metanhemmer varierer mellom kyr og om det er genetisk variasjon i denne egenskapen.
Arvegrad på 15 prosent
Vi definerte CH4-respons som endring i metanutslepp (CH4) etter tildeling av metanhemmer i fôret, det vil si avvik fra kuas «basisnivå ». Gjennomsnitt metanutslepp for kyr i gruppa som fikk tildelt Bovaer i fôret var 30 gram per ku per dag lavere enn i kontrollgruppa (ca. 8 prosent reduksjon). Resultatene viser også at effekten av metanhemmer i fôret varierer mellom kyr, og at noe av variasjonen mellom kyr skyldes genetikk. Egenskapen CH4-respons har en arvegrad 15 prosent.
Metanhub
MetanHUB (www.metanhub.no) er landbruksnæringas fellesprosjekt som jobber for å redusere metanutslepp fra norske drøvtyggere. MetanHUB vil bidra til å nå målene i landbrukets klimaavtale.