Geno Inspiria
2.png)
Melkens klimakrise – og veien videre
.jpg)
Melkeproduksjon har lenge vært en del av norsk identitet med høy tillit, men i dag er den under press fra to fronter: forbrukernes krav om sunn mat og forventningen om klimavennlig produksjon.
.jpg)
Foto: iStockphoto
Globalt står melkebruk for betydelige metanutslipp, og tiltak som tilsetningsstoffet Bovaer har blitt lansert som en «game changer». Stoffet kan redusere metanutslipp fra melkekyr med opptil 25 prosent, og har vært testet i Norge med gode resultater. Likevel har Tine nå satt forsøkene på pause etter rapporter om sykdom hos danske kyr og massiv forbrukeruro i Norden.
Forbrukernes tillit – en skjør valuta
Debatten om «klimamelk» har vist hvor raskt tillit kan rakne. I sosiale medier har vi sett protester, melk som helles ut og krav om full åpenhet. Skepsisen handler ikke bare om dyrevelferd, men om en grunnleggende uro for «kjemikalier i maten». Forbrukere i Norge og Europa ønsker bærekraft, men ikke på bekostning av trygghet og naturlighet. Dette er et paradoks: vi krever lavere utslipp, men reagerer negativt når løsningen innebærer syntetiske tilsetninger.
Globale og norske trender – helse møter klima
Internasjonalt og i Norge ser vi en sterk vekst i etterspørselen etter proteinrike meieriprodukter, naturlige råvarer og mindre bearbeidet mat. Samtidig vokser segmentet for plantebaserte alternativer, drevet av klimaargumenter. Drivere er helse, protein og lokal mat. Norske forbrukere er mer positive til melk som del av et bærekraftig kosthold enn mange tror – men de forventer dokumentasjon og åpenhet om klimaavtrykk.
Hva nå – når Bovaer er satt på pause?
Metanhemmende tilsetningsstoffer er det mest effektive enkelttiltaket vi har for å redusere utslipp fra melkekyr på kort sikt. Når dette nå er satt på vent, må næringen finne andre virkemidler for å levere på klimamålene. Det betyr å satse på tiltak som oppleves som «naturlige» og trygge. Avlsarbeid på fôreffektivitet hos melkekua er på lang sikt det mest kraftfulle verktøyet som kan brukes i målsettingen om å redusere klimagassutslippene pr. liter produsert melk. Bare avlsarbeidet på NRF og fremgangen på egenskaper som melkemengde, helse og jureksteriør har de siste 10 årene bidratt med 16 prosent kutt i metanutslipp. Dette er varige og kumulative effekter. 14 norske besetninger jobber sammen med Geno i et omfattende forskningsarbeid for å øke effekten av avlsarbeidet ytterligere. Målsettingen er at vi skal øke vårt bidrag til 25 prosent kutt innen 2035.
Fra krise til mulighet
Bovaer-debatten er en vekker: teknologi alene løser ikke klimakrisen hvis den undergraver tillit. Norsk melk har et fortrinn – lavt klimaavtrykk globalt sett og høy mattrygghet. Nå må vi bygge videre på dette med løsninger som kombinerer natur, innovasjon og åpenhet. Forbrukerne vil ha melk som er både sunn og klimavennlig – men de vil også ha ærlighet. Avlsarbeidet på NRF og den fantastiske innsatsen som legges ned i forskningsbeset ningene leverer på dette!