Brystmål og alder ved 1. kalving

Alle kviger med brystomfang registrert de siste 20 dagene før første kalving for årene 1999–2020 inngår i datasettet. I alt 3 384 dyr oppfylte kravene. Dyra ble gruppert etter størrelse (figur 1), og snittalderen i gruppa er vist i figur 2. Ekstremvarianter ble ekskludert fra datasettet (<179 cm eller >206 cm). Gruppa med kviger som målte fra 187–190 cm kort tid før første kalving var størst, tett etterfulgt av dyr med 191–194 cm som brystmål. Sistnevnte intervall var Tines anbefalte mål på det tidspunktet analysen ble kjørt, og denne gruppa er markert med gul søyle i figurene. Brystmål på 191–194 cm tilsvarer en vekt på ca. 560–590 kg. Bortimot halvparten (49 prosent) av kvigene i datasettet var mindre enn de anbefalte 191 cm før første kalving, og 15 prosent var over 199 cm. Andelen små og store dyr har vært ganske jevn gjennom hele registreringsperioden.

Stort aldersvariasjon innen hver størrelsesgruppe

Det var ingen overraskelse at snittalderen i hver gruppe økte i takt med et større brystmål ved første kalving. Aldersvariasjonen innen hver gruppe var imidlertid stor, og gjenspeiler et svært ulikt dyrestell fjøsene imellom. Fôrstyrken/ tilveksten gjennom oppdrettet har stor betydning for dyras størrelse ved 1. kalving, og valg av insemineringstidspunkt og drektighetsresultat påvirker alderen ved kalving. I dette datasettet var kviger med brystmål mellom 191–194 cm i snitt 25,5 (+/- 2,1) måneder gamle ved første kalving.

De minste hadde lenge holdbarhet

Kukontrollen gir også informasjon om individenes melkeytelse. Registrerte melkedata ble benyttet til å kartlegge hvor mange laktasjoner hvert dyr hadde (figur 3). Dette gir oss et bilde på dyras holdbarhet. Samtlige grupper hadde størst frafall i antall dyr mellom 1. og 2. laktasjon. Den prosentvise utrangeringen var imidlertid størst for gruppen dyr som hadde et brystmål på over 202 cm før første kalving. Denne gruppen hadde et frafall i antall dyr på 45 prosent etter 1. laktasjon mot 35–38 prosent i de øvrige gruppene. Kukontrollen har ingen opplysninger om hvilke holdpoeng dyra hadde, men det er nærliggende å tenke at frafallet blant kvigene med det høyeste brystmålet var størst fordi dyra var for feite. Feite førstegangskalvere melker veldig godt, men har en tendens til å melke av holdet. Raskt holdtap kan gi problemer med drektighet, noe som igjen kan føre til utrangering.

Datasettet viste at dyra som oppnådde 5. laktasjon, hadde et mindre brystmål ved første kalving enn kviger som kun melket i 1. og 2. laktasjon. De minste kvigene melket mindre de første åra, men hadde til gjengjeld lengre holdbarhet enn de andre.

De største melker mest i 1. laktasjon

Gjennomsnittlig ytelse ble deretter beregnet gruppevis på gjenværende dyr, og for hver laktasjon. I figur 4 er ytelsen i 5. laktasjon utelukket på grunn av lavt dyretall. Av samme grunn er de to minsteog de to største brystmålgruppene slått sammen. Gjennomsnittlig kg EKM er avmerket i hvert målepunkt.

I tråd med tidligere studier viser datasettet at det er en positiv sammenheng mellom kroppsvekt og melkeavdrått i første laktasjon, og en økende ytelse for hver ny laktasjon dyret har. Dette begrunnes blant annet i høgere fôropptak, og at utvokste dyr bruker mer av fôrenergien til melkeproduksjon.

Dyregruppen med størst brystomfang melket statistisk mest i første laktasjon, men ytelsesutviklingen “stagnerte” når dyra ble eldre. Denne gruppen hadde ellers svært få dyr representert i 4.

laktasjon, og et noe usikkert resultat er derfor markert med ei stiplet linje i figuren. De minste kvigene hadde lavest ytelse og trengte flere laktasjoner for å komme opp på samme melkemengde som de andre.

Brystmål og livstidsproduksjon