Planlegging av okser til bruk i embryoproduksjon
For å skape de beste avkommene fra genetikken vår har vi en god del strengere krav til embryoavkom, enn de kravene som ligger inne som standard i Geno avlsplan for alle dyr i NRF-populasjonen.
Avlsforsker i Geno
2.png)
.jpg)
Dette er 3040 Vilde (80178 Bustelin), far 24021 VR Hashtag, og morfar 11792 Ystgard. Hun produserte 21 NRF-embryo med MOET-teknikken fordelt på 3 skyllinger, og 10 embryo med OPU-teknikken fordelt på 2 skyllinger. Kalven hun var drektig med da hun forlot Store Ree i 2021, var tidligere eliteokse 12268 NR Storlien-P.
Siden 2018 har det blitt produsert NRF-embryo på Store Ree for i sikre tilgangen til svært gode seminokseemner, i en situasjon med stadig økt bruk av REDX (kjønnsseparert hunndyrsæd). Det ble produsert 2 120 embryo i 2023. Siden den gang har antall produserte embryo per år økt, og innen utgangen av 2025 forventer vi å ha produsert 2 600 NRF-embryo. 2 600 embryo fordelt på 50 NRF eliteokser og ca. 10 Viking Rød okser, som betyr ca. 43 embryo produsert per okse. Det krever sin planlegging, og her har jeg prøvd å forklare det i 2 steg.
Steg 1: Sette sammen oksefila og justere krav
Planlegging av okser til bruk i embryoproduksjon foregår i all hovedsak hver 14. dag, med en litt mindre gruppe kviger å planlegge for i uka mellom. Det første som gjøres, er å sjekke om det har kommet til noen nye okser på hovedlager. I embryoproduksjon prioriteres de nyeste oksene til enhver tid, en god stund før de har stort nok lager til å brukes ute i det norske markedet. Dette gjør at vi hele tiden produserer NRF-embryo etter den nyeste genetikken vi har tilgjengelig.
Embryo er et avlstiltak
Vi har nesten 190 avtalebesetninger som står klare med surrogatmødre slik at vi får lagt inn embryoene så fort som mulig. Det er viktig fordi det hjelper lite å lage embryo med rykende fersk genetikk, om det ikke finnes surrogatmødre som kan bære fram kalven. Derfor prøver vi på å koordinere antall tilgjengelige surrogatmødre opp mot forventet antall produserte embryo per måned, slik at embryoene ikke blir liggende unødvendig lenge på lager. Det er mye derfor embryosatsingen er et avlstiltak istedenfor markedstiltak. Vi er avhengig av å ha en avtale med de besetningene som legger inn NRF-embryo for å sikre at kalven meldes raskt inn i Kukontrollen, at vi får inn GS-prøve når kalven er født, og at vi har rett til å kjøpe den om vi ønsker det.
Strenge krav til embryoavkommene
I tillegg til å legge til nye, og fjerne okser som har produsert nok embryo, så justerer vi krav til avkommene med jevne mellomrom. Vi har en god del strengere krav til embryoavkom, enn de kravene som ligger inne som standard i Geno avlsplan for alle dyr i NRF-populasjonen. Grunnen til det, er naturligvis fordi vi ønsker å skape de beste avkommene fra genetikken vi har tilgjengelig. I tillegg settes kravene til de beste kvigene og oksene i landet, noe som gjør at vi får mange gode kombinasjoner som tilfredsstiller kravene vi setter.
Det ligger også inne eksklusjonskrav, slik som i Geno avlsplan, som unngår kombinasjoner som er uheldige av hensyn til slektskap, bærerstatus på genetiske defekter og kalvingsvansker. Det er ekstra strenge krav til kalvestørrelse for embryoavkom, for å unngå for store kalver.
Steg 2: Notere ned alle kvigene som skal produsere embryo eller insemineres de neste to ukene, og finne okse til alle disse
Under hovedplanleggingen planlegges det okser til ca. 20 kviger som skal produsere embryo med MOET-teknikken og 10 kviger som skal produsere embryo med OPU-teknikken. MOET-embryo produseres ved at eggene befruktes på innsiden av dyret, mens med OPU tas det ut egg som befruktes på lab. I tillegg må det planlegges okser til alle kviger som skal insemineres for drektighet før hjemreise. Geno kjøper kvigekalver av bonden når kvigenkalvene er rundt 3-4 måneder. De produserer embryo med OPU-teknikken da de er 8-11 måneder. Embryoproduksjon med MOET-teknikken foregår da kviga er mellom 11-14 måneder, før de til slutt insemineres fra 15 måneders alder. Det kan tas ut egg til OPU embryoproduksjon også etter drektighet. Med MOET ligger snittet på ca. 5 embryo per skylling, og med OPU ligger snittet på ca. 2 embryo per uttak, men variasjonen innen begge teknikker er stor fra kvige til kvige.
«unngår kombinasjoner som er uheldige av hensyn til slektskap, bærerstatus på genetiske defekter og kalvingsvansker»
Sikre at de eldste har produsert nok embryo
OPU planlegges først, da en må forsøke å finne tre okser som til sammen tilfredsstiller kravene til alle de 10 kvigene som står på planen. Da det er gjort, planlegges okser for MOET-produksjon. Da er kunsten å finne en god balanse mellom å prioritere de ferskeste oksene, og å prioritere de eldste oksene på lista for å sikre at de har produsert nok embryo til å fjernes fra lista.
Når alle kvigene har fått hver sin okse, må det dobbeltsjekkes at det ikke kobles sammen to bærere av samme sæddefekt. Vi tester for fire ulike sæddefekter som gjør at oksen ikke kan brukes i sædproduksjon hvis de har fått det samme genet fra både far og mor.
Embryo etter okser som ikke brukes i det norske markedet
Okser som av ulike årsaker ikke brukes i det norske markedet, kan likevel få gode avkom ved at vi benytter de inn i embryoproduksjonen. Eksempel på det er NRF-okser som er valgt ut til det globale markedet, men som av ulike årsaker ikke er aktuelle for det norske markedet. Det kan også være Viking Rød-okser som ikke blir valgt ut til det norske markedet, fordi de har noen svake indekser for egenskaper vi verdsetter høyt. Slike okser kan tas inn i embryoproduksjonen ved at de kobles sammen med kviger som utfyller svakhetene deres, og på den måten kan få avkom av topp kvalitet likevel.
Idsal-P som et eksempel
Da 12161 NR Idsal-P gikk som eliteokse fant vi ingen gode nok sønner etter oksen. I ettertid har døtrene til oksen prestert høyere enn forventet og avlsverdien til 12161 NR Idsal-P steg. Embryoproduksjon er en ypperlig metode for å sikre sønner og døtre etter avkomsgranska okser som har steget i avlsverdi. Det er ikke ofte dette skjer, men vi har ved et par anledninger tatt inn eldre okser i embryoproduksjon for å gjøre et nytt forsøk på å sikre oss gode avkom etter oksen. Det viste seg at strategien fungerte veldig godt, da vi i oktober i år fikk resultater fra to oksekalver med 52 og 61 i avlsverdi, og en kvigekalv på 62, etter 12161 NR Idsal-P.