Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Søndre Vivelstadsvea i Åmot kommune i Hedmark som drives av Hanne Amundsen og Ole Erik Dufseth er nå sertifisert i forhold til dyrevernmerkets kriterier.

Foto:Ihne Pedersen (Dyrevern)
Dyrevernalliansen oppyser i en pressemelding at Vivelstadsvea har melkekyr og kjøttproduksjon. Dette er den andre gården i Norge som får dyrevernmerket storfeproduksjon. For Ole Erik og Hanne er god dyrevelferd viktig, og de er stolte over å få dyrevernmerket produksjonen sin. Da de bygde nytt fjøs var det viktig for dem at kua skulle få lov til å være mor for kalven sin. – Vi ønsker at dyra våre skal ha det godt. Da vi fikk sjansen til å bygge nytt fjøs valgte vi en driftsform som vi mener imøtekommer god dyrevelferd. At denne driftsformen oppfyller kravene til Dyrevernmerket er vi glade for og stolte av. Dyrevernmerket gjør det lettere for forbruker å ta bevisste valg, sier Ole Erik Dufseth.
Les mer om dyrevernmerket på Dyrevernalliansens hjemmeside
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.