Søndre Vivelstadsvea i Åmot kommune i Hedmark som drives av Hanne Amundsen og Ole Erik Dufseth er nå sertifisert i forhold til dyrevernmerkets kriterier.
Foto:Ihne Pedersen (Dyrevern)
Dyrevernalliansen oppyser i en pressemelding at Vivelstadsvea har melkekyr og kjøttproduksjon. Dette er den andre gården i Norge som får dyrevernmerket storfeproduksjon. For Ole Erik og Hanne er god dyrevelferd viktig, og de er stolte over å få dyrevernmerket produksjonen sin. Da de bygde nytt fjøs var det viktig for dem at kua skulle få lov til å være mor for kalven sin. – Vi ønsker at dyra våre skal ha det godt. Da vi fikk sjansen til å bygge nytt fjøs valgte vi en driftsform som vi mener imøtekommer god dyrevelferd. At denne driftsformen oppfyller kravene til Dyrevernmerket er vi glade for og stolte av. Dyrevernmerket gjør det lettere for forbruker å ta bevisste valg, sier Ole Erik Dufseth.
Les mer om dyrevernmerket på Dyrevernalliansens hjemmeside
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
