Søndre Vivelstadsvea i Åmot kommune i Hedmark som drives av Hanne Amundsen og Ole Erik Dufseth er nå sertifisert i forhold til dyrevernmerkets kriterier.
Foto:Ihne Pedersen (Dyrevern)
Dyrevernalliansen oppyser i en pressemelding at Vivelstadsvea har melkekyr og kjøttproduksjon. Dette er den andre gården i Norge som får dyrevernmerket storfeproduksjon. For Ole Erik og Hanne er god dyrevelferd viktig, og de er stolte over å få dyrevernmerket produksjonen sin. Da de bygde nytt fjøs var det viktig for dem at kua skulle få lov til å være mor for kalven sin. – Vi ønsker at dyra våre skal ha det godt. Da vi fikk sjansen til å bygge nytt fjøs valgte vi en driftsform som vi mener imøtekommer god dyrevelferd. At denne driftsformen oppfyller kravene til Dyrevernmerket er vi glade for og stolte av. Dyrevernmerket gjør det lettere for forbruker å ta bevisste valg, sier Ole Erik Dufseth.
Les mer om dyrevernmerket på Dyrevernalliansens hjemmeside
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
