Søndre Vivelstadsvea i Åmot kommune i Hedmark som drives av Hanne Amundsen og Ole Erik Dufseth er nå sertifisert i forhold til dyrevernmerkets kriterier.
Foto:Ihne Pedersen (Dyrevern)
Dyrevernalliansen oppyser i en pressemelding at Vivelstadsvea har melkekyr og kjøttproduksjon. Dette er den andre gården i Norge som får dyrevernmerket storfeproduksjon. For Ole Erik og Hanne er god dyrevelferd viktig, og de er stolte over å få dyrevernmerket produksjonen sin. Da de bygde nytt fjøs var det viktig for dem at kua skulle få lov til å være mor for kalven sin. – Vi ønsker at dyra våre skal ha det godt. Da vi fikk sjansen til å bygge nytt fjøs valgte vi en driftsform som vi mener imøtekommer god dyrevelferd. At denne driftsformen oppfyller kravene til Dyrevernmerket er vi glade for og stolte av. Dyrevernmerket gjør det lettere for forbruker å ta bevisste valg, sier Ole Erik Dufseth.
Les mer om dyrevernmerket på Dyrevernalliansens hjemmeside
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
