Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Det hollandske meieriselskapet opererer med flere melkestrømmer for å hente mer penger ut av et krympende marked.

Differensieringen utfordrer andelstankegangen siden det ikke er alle leverandørene som kan levere melk til de ulike ordningen og få merprisen. Det begynte med tillegg for beite og 10 000 av de 12 000 leverandørene mottar 1,5 eurocent (DKK 11,25 øre) i merpris for å tilfredstille beitekravet. Noe av merprisen hentes inn i markedet, men det meste er omfordeling av penger. Dette ble fulgt opp av kalvitetsprogrammer med fokus på dyrevelferd, miljøbelastning og biodiversitet. Så kom GMO-fri melk med ekstra DKK 7,5 øre og i 2018 PlanetProof melkestrøm med vekt på bærekraft. Etter 1/1-2020 vil merprisen heves til DKK 15 øre.

Landsforeningen af Danske Mælkeproducenter er skeptiske til en differensiering slik FrislandCampina har gjort.

Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.