Innavlsgraden øker i holsteinpopulasjonen

Det er AgSource som har sjekket innavlsgraden siden 2011 med data fra 1,4 millioner kyr. Holsteinkalver født i 2019 har en innavlsgrad på i snitt 8 prosent. Det anses som et moderat innavlsniv (søskenbarnparing gir innavlsgrad på 6,25 prosent, halvsøskenparing 12,5 prosent og helsøskenparing 25 prosent), Men gjennomsnitt forteller ikke alt. Mens majoriteten (76 prosent) av holsteinkalver hadde innavlgrad lav eller moderat (3,25 til 6,25) i 2011, har 82 prosent kalvene født i 2018 en innavlsgrad som karakteriseres som moderat eller høy (6,25 til 12,5). Genetikeren Chad Dechow ved Penn State University i USA sier til Dairyherd at GS er en sterk driver for innavlsøkning. Problemet er at ingen vil bruke de nestbeste oksene og alle toppoksene kommer mer eller mindre fra de samme familiene og linjene. Selv med økt GS-testing av kyr har avlsselskapene problemer med å finne individer som er lit ei slekt, og å finne kombinasjoner som ikke øker innavlsgraden blir krevende. På besetningsnivå mener Chad Dechow det er viktig å bruke avlsprogram som begrenser innavl. På populasjonsnivå mener han det blir vanskelig så lenge oksemødrene kun rekrutteres fra de beste familiene. Ved å velge oksemødre også fra de nestbeste familiene ville en oppnå mer genetisk diversitet.

Avlssjef i Geno Håvard Melbo Tajet sier i en kommentar at det er god kontroll på innavlsutviklingen i NRF-populasjonen, men at det er vanskelig å tallfeste den på en måte som er sammenlignbar mellom populasjoner. Årsaken til dette er at det absolutte nivået er avhengig av dybden i avstammingsinformasjonen. Eksempelvis vil vi naturlig nok få et høyere tall for gjennomsnitts innavlnivå hvis vi benytter informasjon fra 10 generasjoner tilbake i tid enn hvis vi går 2 generasjoner tilbake. Gitt den dybden vi har på slektskapsinformasjonen i NRF mener Tajet innavlen i NRF-populasjonen ligger på ca. 3 prosent. I faglittertur finner vi anbefalinger om å holde innavlsøkningen under 0,5 til 1,0 prosentpoeng per generasjon. For Geno er innavlsøkningen beregnet til 0,2 prosentpoeng per generasjon. Etter innføring av genomisk seleksjon har Geno økt antall eliteokser til oppunder 50 per år for å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling i forhold til innavl og genetisk mangfold. 

Les mer på dairyherd.com

Siste nytt

Bovaer-problemer kan skyldes dårlig blanding av fôret

Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.

Tid for kalv – tid for å lykkast

Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.

Hvordan er holdbarheten på melkekyrne i din besetning?

Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.

Alle piler peker oppover

Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.

Genotyping – en lur investering

Uavhengig av om du er interessert i avl eller ei; hvis du genotyper NRF-hunndyra i besetningen din har du lagt et godt grunnlag for å tjene mer penger på dyra dine i framtida.