Bruk av genomisk seleksjon og kortere generasjonsintervaller har aksellerert innavlsgraden på Holstein.
Det er AgSource som har sjekket innavlsgraden siden 2011 med data fra 1,4 millioner kyr. Holsteinkalver født i 2019 har en innavlsgrad på i snitt 8 prosent. Det anses som et moderat innavlsniv (søskenbarnparing gir innavlsgrad på 6,25 prosent, halvsøskenparing 12,5 prosent og helsøskenparing 25 prosent), Men gjennomsnitt forteller ikke alt. Mens majoriteten (76 prosent) av holsteinkalver hadde innavlgrad lav eller moderat (3,25 til 6,25) i 2011, har 82 prosent kalvene født i 2018 en innavlsgrad som karakteriseres som moderat eller høy (6,25 til 12,5).
Genetikeren Chad Dechow ved Penn State University i USA sier til Dairyherd at GS er en sterk driver for innavlsøkning. Problemet er at ingen vil bruke de nestbeste oksene og alle toppoksene kommer mer eller mindre fra de samme familiene og linjene. Selv med økt GS-testing av kyr har avlsselskapene problemer med å finne individer som er lit ei slekt, og å finne kombinasjoner som ikke øker innavlsgraden blir krevende. På besetningsnivå mener Chad Dechow det er viktig å bruke avlsprogram som begrenser innavl. På populasjonsnivå mener han det blir vanskelig så lenge oksemødrene kun rekrutteres fra de beste familiene. Ved å velge oksemødre også fra de nestbeste familiene ville en oppnå mer genetisk diversitet.
Avlssjef i Geno Håvard Melbo Tajet sier i en kommentar at det er god kontroll på innavlsutviklingen i NRF-populasjonen, men at det er vanskelig å tallfeste den på en måte som er sammenlignbar mellom populasjoner. Årsaken til dette er at det absolutte nivået er avhengig av dybden i avstammingsinformasjonen. Eksempelvis vil vi naturlig nok få et høyere tall for gjennomsnitts innavlnivå hvis vi benytter informasjon fra 10 generasjoner tilbake i tid enn hvis vi går 2 generasjoner tilbake. Gitt den dybden vi har på slektskapsinformasjonen i NRF mener Tajet innavlen i NRF-populasjonen ligger på ca. 3 prosent. I faglittertur finner vi anbefalinger om å holde innavlsøkningen under 0,5 til 1,0 prosentpoeng per generasjon. For Geno er innavlsøkningen beregnet til 0,2 prosentpoeng per generasjon. Etter innføring av genomisk seleksjon har Geno økt antall eliteokser til oppunder 50 per år for å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling i forhold til innavl og genetisk mangfold.
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
