Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Et feltforsøk i Tyrkia viser positive resultater med SV-sæd brukt på problemkyr.

Feltforsøket som er publisert i Turkish Journal of Veterinary and Animal Science (se lenke til artikkel på engelsk lenger ned) omfattet bare 28 kyr i kontrollgruppen og 51 kyr i SV-gruppen slik at resultatene skal tolkes med en viss forsiktighet. Kyrne hadde ikke blitt drektige etter minst tre inseminasjoner (symptomløse omløpere) og ble synkronisert med hormoner. Kontrollgruppen ble inseminert med ordinær sæd, mens SV-gruppen ble inseminert med SV-sæd. Drektighetsprosenten i kontrollgruppen var 35,7 prosent, mens den var 47,1 prosent for kyrne som ble inseminert med SV-sæd. Forskerne bak studien konkluderer med at SV-sæd kan øke drektighetsprosenten hos problemkyr, men anbefaler videre studier med større forsøksgrupper før sikre konklusjoner kan trekkes.
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.