Et feltforsøk i Tyrkia viser positive resultater med SV-sæd brukt på problemkyr.
Feltforsøket som er publisert i Turkish Journal of Veterinary and Animal Science (se lenke til artikkel på engelsk lenger ned) omfattet bare 28 kyr i kontrollgruppen og 51 kyr i SV-gruppen slik at resultatene skal tolkes med en viss forsiktighet. Kyrne hadde ikke blitt drektige etter minst tre inseminasjoner (symptomløse omløpere) og ble synkronisert med hormoner. Kontrollgruppen ble inseminert med ordinær sæd, mens SV-gruppen ble inseminert med SV-sæd. Drektighetsprosenten i kontrollgruppen var 35,7 prosent, mens den var 47,1 prosent for kyrne som ble inseminert med SV-sæd. Forskerne bak studien konkluderer med at SV-sæd kan øke drektighetsprosenten hos problemkyr, men anbefaler videre studier med større forsøksgrupper før sikre konklusjoner kan trekkes.
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
