Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Kontroll på innavlen er en vesentlig del av et bærekraftig avlsprogram.

Innavl er uheldig av flere årsaker. Innavl gir mindre genetisk variasjon, redusert livskraft og overlevelse og produksjonstap. I en artikkel i Buskap nr. 8/2019 forklarer avlssjef i Geno, Håvard Melbo Tajet, hvordan NRF styrer unna innavl både på besetningsnivå og populasjonsnivå. Konklusjonen er at innavlen i NRF ligger godt innenfor internasjonale bærekraftsanbefalinger, men det betyr ikke at det ikke er utfordringer.
Les artikkelen Innavl på NRF og endring av strategien med GS
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.