Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Kontroll på innavlen er en vesentlig del av et bærekraftig avlsprogram.

Innavl er uheldig av flere årsaker. Innavl gir mindre genetisk variasjon, redusert livskraft og overlevelse og produksjonstap. I en artikkel i Buskap nr. 8/2019 forklarer avlssjef i Geno, Håvard Melbo Tajet, hvordan NRF styrer unna innavl både på besetningsnivå og populasjonsnivå. Konklusjonen er at innavlen i NRF ligger godt innenfor internasjonale bærekraftsanbefalinger, men det betyr ikke at det ikke er utfordringer.
Les artikkelen Innavl på NRF og endring av strategien med GS
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.