Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Registrering av metan i avlsarbeidet dreier seg ikke bare om å selektere for dyr med lave metangassutslipp.

Geno har nå installert de to første metanmålerne. En på Mære Landbruksskole og på Senter for Husdyrforsøk på NMBU/Ås. Jordbruket står for ca. 8,5 prosent av klimautslippene i Norge (SSB) og av dette bidrar drøvtyggerne med ca. 50 prosent. Målet med prosjektet er å måle metangassutslipp på individnivå i et utvalg av besetninger, samle annen fenotypeinformasjon på de samme dyrene og genotype alle dyr med disse nye fenotypene.
I de fleste tilfeller er det økonomisk lønnsomt å være klimasmart. Dersom vi gjennom å redusere utslippet av metan fra fordøyelsen samtidig reduserer tapet av energi fra fôret, betyr det at vi forbedrer fôrutnyttelsen. Fôr er den største variable kostnaden i mjølkeproduksjonen. Hvis vi i et tenkt tilfelle klarer å øke fôreffektiviteten med én prosentenhet på NRF melkekyr, betyr dette en samlet redusert kostnad for mjølkeprodusentene i Norge på rundt 30 millioner pr. år.
Også internasjonalt er det stor interesse og forskning på seleksjon for lave metangassutslipp. BSAS (British Society for Animal Science) omtaler registreringer på Aberdeen Angus i Australia som viser et potensial for reduserte metangassutslipp på 19 – 24 prosent. Metanutslippene pr. kg tørrstoff var ikke korrelert hverken til tørrstoff opptak eller levendevekt. Dyr som eter det samme kan ha svært forskjellige metanutslipp – fra 14,6 – 57,1 liter/kg tørrstoff).
Les artikkelen fra www.bsas.uk
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.