Registrering av metan i avlsarbeidet dreier seg ikke bare om å selektere for dyr med lave metangassutslipp.
Geno har nå installert de to første metanmålerne. En på Mære Landbruksskole og på Senter for Husdyrforsøk på NMBU/Ås. Jordbruket står for ca. 8,5 prosent av klimautslippene i Norge (SSB) og av dette bidrar drøvtyggerne med ca. 50 prosent. Målet med prosjektet er å måle metangassutslipp på individnivå i et utvalg av besetninger, samle annen fenotypeinformasjon på de samme dyrene og genotype alle dyr med disse nye fenotypene.
I de fleste tilfeller er det økonomisk lønnsomt å være klimasmart. Dersom vi gjennom å redusere utslippet av metan fra fordøyelsen samtidig reduserer tapet av energi fra fôret, betyr det at vi forbedrer fôrutnyttelsen. Fôr er den største variable kostnaden i mjølkeproduksjonen. Hvis vi i et tenkt tilfelle klarer å øke fôreffektiviteten med én prosentenhet på NRF melkekyr, betyr dette en samlet redusert kostnad for mjølkeprodusentene i Norge på rundt 30 millioner pr. år.
Også internasjonalt er det stor interesse og forskning på seleksjon for lave metangassutslipp. BSAS (British Society for Animal Science) omtaler registreringer på Aberdeen Angus i Australia som viser et potensial for reduserte metangassutslipp på 19 – 24 prosent. Metanutslippene pr. kg tørrstoff var ikke korrelert hverken til tørrstoff opptak eller levendevekt. Dyr som eter det samme kan ha svært forskjellige metanutslipp – fra 14,6 – 57,1 liter/kg tørrstoff).
Les artikkelen fra www.bsas.uk
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
