Ammekubesetningar har også suksess med SenseHub

Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
Registrering av metan i avlsarbeidet dreier seg ikke bare om å selektere for dyr med lave metangassutslipp.
Geno har nå installert de to første metanmålerne. En på Mære Landbruksskole og på Senter for Husdyrforsøk på NMBU/Ås. Jordbruket står for ca. 8,5 prosent av klimautslippene i Norge (SSB) og av dette bidrar drøvtyggerne med ca. 50 prosent. Målet med prosjektet er å måle metangassutslipp på individnivå i et utvalg av besetninger, samle annen fenotypeinformasjon på de samme dyrene og genotype alle dyr med disse nye fenotypene.
I de fleste tilfeller er det økonomisk lønnsomt å være klimasmart. Dersom vi gjennom å redusere utslippet av metan fra fordøyelsen samtidig reduserer tapet av energi fra fôret, betyr det at vi forbedrer fôrutnyttelsen. Fôr er den største variable kostnaden i mjølkeproduksjonen. Hvis vi i et tenkt tilfelle klarer å øke fôreffektiviteten med én prosentenhet på NRF melkekyr, betyr dette en samlet redusert kostnad for mjølkeprodusentene i Norge på rundt 30 millioner pr. år.
Også internasjonalt er det stor interesse og forskning på seleksjon for lave metangassutslipp. BSAS (British Society for Animal Science) omtaler registreringer på Aberdeen Angus i Australia som viser et potensial for reduserte metangassutslipp på 19 – 24 prosent. Metanutslippene pr. kg tørrstoff var ikke korrelert hverken til tørrstoff opptak eller levendevekt. Dyr som eter det samme kan ha svært forskjellige metanutslipp – fra 14,6 – 57,1 liter/kg tørrstoff).
Les artikkelen fra www.bsas.uk
Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.Ingress
I denne episoden går vi rett på sak og forklarer avl på en måte som gir mening i fjøset. Genopodden har med seg avlsrådgiver Svein-Egil Skartveit i studio.
Sammenligning avkomsgranskning og genomisk seleksjon.
Ni besetninger med ulike fôringsopplegg har vært med i prosjektet som har vart i fire måneder. Totalt ca. 150 kalver vært med i utprøvinga.