Lab-kjøtt verre for klimaet

Oxfordforskerne John Lynch og Raymond Pierrehumbert presenterer i artikkelen Climat Impact of Cultured Meat and Beef Cattle resultater fra en modellering av klimagassutslipp fra storfekjøttproduksjon og laboratoriedyrket kjøtt. De konkluderer med at lab-kjøtt kan ha en større påvirkning på klimaet enn naturlig produsert storfekjøtt på grunn av høyt energiforbruk. Energiforbruk gir CO2-utslipp som har langvarig virkning i atmosfæren sammenlignet med metanutslipp fra drøvtyggere som forsvinner fra atmosfæren etter 12 år. 

I artikkelen har forfatterne sammenlignet temperatureffekten av fire ulike produksjonsmetoder for lab-kjøtt og tre ulike produksjonssystem for storfekjøtt. Effekten er modellert over en periode på 1000 år. Mens storfekjøttproduksjon har utslipp av både CO2, metan og lystgass vil produksjon av lab-kjøtt kun nesten utelukkende gir CO2-utslipp. Forutsatt høyt globalt kjøttforbruk vil lab-kjøtt i starten gi lavere klimagassutslipp enn naturlig produksjon, men på lengre sikt tettes gapet og i noen tilfeller vil naturlig storfekjøttproduksjon komme gunstigere ut fordi det ikke skjer akkumulering av metan i atmosfæren på samme måte som med CO2. 

Når forfatterne legger inn et lavere globalt kjøttforbruk (til det de kaller bærekraftig nivå) finner de at klimaeffekten av naturlig storfekjøttproduksjon går ned og stabiliserer seg på et lavere nivå, mens CO2 fra produksjon av lab-kjøtt vil fortsette å  akkumuleres i atmosfæren selv om det globale kjøttforbruket har blitt redusert. Konklusjonen er at lab-kjøtt ikke er den enkle klimaløsningen det har blitt framstilt som.

Climat Impact of Cultured Meat and Beef Cattle

Siste nytt

Tok et omfattende grep da kalvehelsa sviktet i nyfjøset

Sjuke kalver er arbeidskrevende og stjeler energi både fra kalv og bonde.

Geno-pod om krysningsstrategier

I denne episoden får du høre kjøttfe-entusiast Håkon Marius Kvæken dele verdifull innsikt om krysningsstrategier, avl og økonomisk gevinst.

Unge bønder med blikk for muligheter

Ung Bonde-vinnerne i 2024 droppet fjøsbygging da tilbudet om å bli med i samdrift dukket opp. Stølsdrifta fortsetter, og på hjemgården har de unge bøndene mange tanke rom hvordan drifta skal utvikles.

Levetid som egenskap i avlsarbeidet

Tine og Geno setter i en artikkelserie søkelys på levetid og livstidsproduksjon. I denne artikkelen vil avlsarbeidet som utføres på holdbarhet på NRF beskrives.

Celletallsmålinger gir kontroll på jurhelse

Tor Arne Eilertsen innrømmer han er over snittet interessert i jurhelse og var blant de aller første som tok i bruk OCC-måleren i 2008. Noe av årsaken til interessen er kanskje hans bakgrunn som veterinær.