Livssyklusanalyser gir kyrne for mye klima-skyld
Livssyklusanalyser er mye benyttet for å analysere klimapåvirkning fra matproduksjon. Men er svarene som kommer til å stole på?
(Kilde: Husdjur nr. 3 i 2019, Ann-Helen Meyer von Bremen)
Forskningssjef på RISE (svensk statlig forskningsinstitutt) Ulf Sonesson sier til Husdjur nr. 3 i 2019 at livssyklusanalyser (hva er livsløpsanalyse) ikke er et perfekt verktøy, men at det framstilles som å være det. Han kritiserer først og fremst hvordan metoden anvendes, og har sammen med forskere fra Italia, Spania og New Zealand skrevet en vitenskapelig artikkel om svakhetene ved bruk av livsløpsanalyser (The role of life cyckle assessment in supporting sustainable agri-food systems: A review of the challenges - ).
Kraftig forenkling
I artikkelen peker forskerne på den kraftige forenklingen som metoden innebærer. Dette gjør at en går glipp av mye viktig informasjon, ikke minst annen miljøpåvirkning enn klimaavtrykk. Internasjonalt er det livsløpsanalyser som ligger bak beregningene av klimagassutslippene fra melk og storfekjøttproduksjon. Matproduksjon skiller seg fra industriproduksjon også når det gjelder klimapåvirkning. Størstedelen av klimagassutslipp fra husdyrproduksjon er lystgass og metan, og ikke karbondioksid fra fossilt opphav som i industriproduksjon. De to førstnevnte gassene er svært forskjellige fra CO₂, og flere og flere forskere mener at det ikke er holdbart å fortsette med å omregne metan og lystgass til CO₂-ekvivalenter. Ved en slik omregning blir alle forskjeller visket ut. En annen forskjell er at matproduksjon er at den bygger på et biologisk system. Dette er et meget komplekst system, som den industribaserte livsløpsanalysen ikke klarer å håndtere. Resultatet blir grov forenklinger slik Ulf Sonesson og hans kolleger peker på i artikkelen. Sonesson trekker fram at livsløpsanalyser ikke fanger opp parametere som påvirkning på biologisk mangfold, påvirkning på jorda og erosjon fordi det blir for komplisert å inkludere. Selv om begrepet skulle tyde på det inngår ikke hele livet til et produkt i analysen. I mange tilfeller beregnes ikke bygninger, produksjon av traktorer og maskiner og annen infrastruktur. Miljøpåvirkningen som skjer etter at maten har forlatt gården blir heller ikke inkludert. Studier fra Finland og Storbritannia viser at halvparten av matens klimapåvirkning skjer etter gården og der har animalske produkter generelt en lavere påvirkning enn vegetabilske.
Er intensiv produksjon mer miljøvennløig?
Sonesson og hans kolleger er også kritisk til at livsløpsanalyser konkluderer med at intensiv produksjon gir lavere klimapåvirkning pr. produsert enhet enn ekstensiv produksjon. Sonesson mener en i disse analysene ikke får med seg den totale påvirkningen på miljøet. En annen studie (Environmental impacts of organic and conventional agriculture products – Are differences captured by life cycle assessments? sammenligner et 30-talls ulike livsløpsanalyser som har blitt gjort på økologisk og konvensjonell matproduksjon. Forskjellen i klimapåvirkning fra en liter økologisk og en liter konvensjonell melk kan variere fra – 38 til + 53 prosent. Sonesson sier til Husdjur at forenklingen den ingeniørmessige tilnærmingen innebærer matcher den kommersielle delen av matkjeden og at det forklarer livssyklusanalysenes suksess. Selv om han tror livsløpsanalyser fortsatt vil være et viktig verktøy må det utvikles indikatorer for andre faktorer enn klima. Han viser til at næringslivet jar begynt å innse at klima ikke er alt og at en har begynt å snakke om biologisk mangfold og hvordan dyrket mark brukes.