Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Håvard Melbo Tajet skriver om genetiske trender hos NRF i Buskap nr. 3.

Håvard Melbo Tajet, som er avdelingssjef for FoU og implementering i Geno, at framgangen i indekspoeng har akselerert. Etter 2011 har framgangen fordoblet seg, og Tajet forventer at akselerasjonen vil fortsette.
Framgangen siden 2000 har vært størst for mjølk, men fra begynnelsen av 2015 er den størst for jureksteriør. De siste fire årene har framgangen i indeksproeng for fruktbarhet og jurhelse (spesielt mastitt) vært omtrent like stor som for mjølk. Siden dette er egenskaper som har stor sammenheng med utrangeringsregistreringene i Kukontrollen, mener Tajet det er grunn til å være optimist med hensyn til utviklingen i holdbarhet for NRF-kua.
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.