Metansensor i båsfjøs på Vestlandet
En av målsettingene til MetanHUB er å teste doseringsløsninger for ulike metanreduserende fôrvarer, og å dokumentere hvilke reduksjonseffekter som kan oppnås under norske forhold.
Karbonbinding i jord
Karbonbinding i jord vil være viktig for klimagassregnskapet i landbruket, men det trengs mer forskning for å finne ut hvor mye som er realistisk å binde under våre klimatiske forhold og hva vi kan gjøre for å optimalisere karbonbindingen,
Reidun Pommeresche med flere ved Norsøk har i en artikkel på Agropub redegjort for en del grunnleggende forhold som er bestemmende for karbonbindingen i jord. De skriver at bare en liten del av karbonet som tilføres jorda fortsatt er der etter noen år. Klima, driftsmåte, jordegenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker hvor mye av karbonet som blir værende i jorda.
Omtrent halvparten av det organiske materialet i jord beregnet på tørrstoffbasis er karbon, men innholdet av organisk matariale i det øverste jordlaget kan variere fra 3 til 10 prosent. Det må tilføres karbon for eksempel i form av husdyrgjødsel for kompensere for karbon som fjernes i produkter som høstes og fordi det brukes som energi og byggeråstoff i ulike prosesser i jorda. Plantevekst er det viktigste bidraget til å binde karbon fra CO2 i atmosfæren.Eng og beiteplanter kan transportere 30 - 50 prosent av karbonet de binder i fotosyntesen ned i jorda.
Les hele artikkelen fra Agripub her
AgriAnalyse har i rapporten beitemarka - et ukjent karbonlager sett på karbonbinding i permanente i beitemark. Der vises det til utenlandske studier som tyder på at beitemark fører til økt lagring av karbon. Det pekes på at ekstensivt drevet beite kan være et klimatiltak, men understrekes også at det er behov for mer kunnskap.
Beitemark - et ukjent kabonlager, AgriAnalyase
NIBIO, NMBU og Høgskolen i Innlandet har i en rapport sett på metoder for å binde mer karbon i jord under norske forhold. 10 metoder blir beskrevet i rapporten og fangvekster i korn er det tiltaket som total sett kommer best ut. Biokull, er metoden som anses å ha størst potensial for økt karbonbinding. Av andre metoder kan større rotsystemer og forvaltning av utmarksbeite nevnes.
2.png)
Siste nytt
Ta vare på grassurfôret – med ensileringsmiddel
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Godt grovfôr er mulig også lengst mot nord
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
Har det vorte enklare å bygge nye fjøs til mellom 20 og 30 kyr?
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Fersk fjellbonde planlegger nytt fjøs
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.