%5B48%5D.png)
%5B23%5D.png)
Karbonbinding i jord vil være viktig for klimagassregnskapet i landbruket, men det trengs mer forskning for å finne ut hvor mye som er realistisk å binde under våre klimatiske forhold og hva vi kan gjøre for å optimalisere karbonbindingen,
Reidun Pommeresche med flere ved Norsøk har i en artikkel på Agropub redegjort for en del grunnleggende forhold som er bestemmende for karbonbindingen i jord. De skriver at bare en liten del av karbonet som tilføres jorda fortsatt er der etter noen år. Klima, driftsmåte, jordegenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker hvor mye av karbonet som blir værende i jorda.
Omtrent halvparten av det organiske materialet i jord beregnet på tørrstoffbasis er karbon, men innholdet av organisk matariale i det øverste jordlaget kan variere fra 3 til 10 prosent. Det må tilføres karbon for eksempel i form av husdyrgjødsel for kompensere for karbon som fjernes i produkter som høstes og fordi det brukes som energi og byggeråstoff i ulike prosesser i jorda. Plantevekst er det viktigste bidraget til å binde karbon fra CO2 i atmosfæren.Eng og beiteplanter kan transportere 30 - 50 prosent av karbonet de binder i fotosyntesen ned i jorda.
Les hele artikkelen fra Agripub her
AgriAnalyse har i rapporten beitemarka - et ukjent karbonlager sett på karbonbinding i permanente i beitemark. Der vises det til utenlandske studier som tyder på at beitemark fører til økt lagring av karbon. Det pekes på at ekstensivt drevet beite kan være et klimatiltak, men understrekes også at det er behov for mer kunnskap.
Beitemark - et ukjent kabonlager, AgriAnalyase
NIBIO, NMBU og Høgskolen i Innlandet har i en rapport sett på metoder for å binde mer karbon i jord under norske forhold. 10 metoder blir beskrevet i rapporten og fangvekster i korn er det tiltaket som total sett kommer best ut. Biokull, er metoden som anses å ha størst potensial for økt karbonbinding. Av andre metoder kan større rotsystemer og forvaltning av utmarksbeite nevnes.
2.png)
Tor Arne Eilertsen innrømmer han er over snittet interessert i jurhelse og var blant de aller første som tok i bruk OCC-måleren i 2008. Noe av årsaken til interessen er kanskje hans bakgrunn som veterinær.
«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.
Det er mange gode eliteokser nå, men vi velger å trekke fram 12445 NR Storos-P og 12453 NR Vossingen-ET. Disse to oksene er blant de som er hyppigst å se på de nye avlsplanene. Så det er bare å glede seg.
Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
