Karbonbinding i jord

Reidun Pommeresche med flere ved Norsøk har i en artikkel på Agropub redegjort for en del grunnleggende forhold som er bestemmende for karbonbindingen i jord. De skriver at bare en liten del av karbonet som tilføres jorda fortsatt er der etter noen år. Klima, driftsmåte, jordegenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker hvor mye av karbonet som blir værende i jorda.

Omtrent halvparten av det organiske materialet i jord beregnet på tørrstoffbasis er karbon, men innholdet av organisk matariale i det øverste jordlaget kan variere fra 3 til 10 prosent. Det må tilføres karbon for eksempel i form av husdyrgjødsel for kompensere for karbon som fjernes i produkter som høstes og fordi det brukes som energi og byggeråstoff i ulike prosesser i jorda. Plantevekst er det viktigste bidraget til å binde karbon fra CO2 i atmosfæren.Eng og beiteplanter kan transportere 30 - 50 prosent av karbonet de binder i fotosyntesen ned i jorda.

Les hele artikkelen fra Agripub her

AgriAnalyse har i rapporten beitemarka - et ukjent karbonlager sett på karbonbinding i permanente i beitemark. Der vises det til utenlandske studier som tyder på at beitemark fører til økt lagring av karbon. Det pekes på at ekstensivt drevet beite kan være et klimatiltak, men understrekes også at det er behov for mer kunnskap.

Beitemark - et ukjent kabonlager, AgriAnalyase 

NIBIO, NMBU og Høgskolen i Innlandet har i en rapport sett på metoder for å binde mer karbon i jord under norske forhold. 10 metoder blir beskrevet i rapporten og fangvekster i korn er det tiltaket som total sett kommer best ut. Biokull, er metoden som anses å ha størst potensial for økt karbonbinding. Av andre metoder kan større rotsystemer og forvaltning av utmarksbeite nevnes. 

Les rapporten Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord, NIBIO/NMBU/Høgskolen i Innlandet

Siste nytt

Tid for kalv – tid for å lykkast

Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.

Hvordan er holdbarheten på melkekyrne i din besetning?

Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.

Alle piler peker oppover

Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.

Genotyping – en lur investering

Uavhengig av om du er interessert i avl eller ei; hvis du genotyper NRF-hunndyra i besetningen din har du lagt et godt grunnlag for å tjene mer penger på dyra dine i framtida.

Tok et omfattende grep da kalvehelsa sviktet i nyfjøset

Sjuke kalver er arbeidskrevende og stjeler energi både fra kalv og bonde.