Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Karbonbinding i jord
Karbonbinding i jord vil være viktig for klimagassregnskapet i landbruket, men det trengs mer forskning for å finne ut hvor mye som er realistisk å binde under våre klimatiske forhold og hva vi kan gjøre for å optimalisere karbonbindingen,
Reidun Pommeresche med flere ved Norsøk har i en artikkel på Agropub redegjort for en del grunnleggende forhold som er bestemmende for karbonbindingen i jord. De skriver at bare en liten del av karbonet som tilføres jorda fortsatt er der etter noen år. Klima, driftsmåte, jordegenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker hvor mye av karbonet som blir værende i jorda.
Omtrent halvparten av det organiske materialet i jord beregnet på tørrstoffbasis er karbon, men innholdet av organisk matariale i det øverste jordlaget kan variere fra 3 til 10 prosent. Det må tilføres karbon for eksempel i form av husdyrgjødsel for kompensere for karbon som fjernes i produkter som høstes og fordi det brukes som energi og byggeråstoff i ulike prosesser i jorda. Plantevekst er det viktigste bidraget til å binde karbon fra CO2 i atmosfæren.Eng og beiteplanter kan transportere 30 - 50 prosent av karbonet de binder i fotosyntesen ned i jorda.
Les hele artikkelen fra Agripub her
AgriAnalyse har i rapporten beitemarka - et ukjent karbonlager sett på karbonbinding i permanente i beitemark. Der vises det til utenlandske studier som tyder på at beitemark fører til økt lagring av karbon. Det pekes på at ekstensivt drevet beite kan være et klimatiltak, men understrekes også at det er behov for mer kunnskap.
Beitemark - et ukjent kabonlager, AgriAnalyase
NIBIO, NMBU og Høgskolen i Innlandet har i en rapport sett på metoder for å binde mer karbon i jord under norske forhold. 10 metoder blir beskrevet i rapporten og fangvekster i korn er det tiltaket som total sett kommer best ut. Biokull, er metoden som anses å ha størst potensial for økt karbonbinding. Av andre metoder kan større rotsystemer og forvaltning av utmarksbeite nevnes.
Siste nytt
Dårlige kalver gir dårlig bondehumør
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Sinkufôring kort fortalt
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.