Karbonbinding i jord vil være viktig for klimagassregnskapet i landbruket, men det trengs mer forskning for å finne ut hvor mye som er realistisk å binde under våre klimatiske forhold og hva vi kan gjøre for å optimalisere karbonbindingen,
Reidun Pommeresche med flere ved Norsøk har i en artikkel på Agropub redegjort for en del grunnleggende forhold som er bestemmende for karbonbindingen i jord. De skriver at bare en liten del av karbonet som tilføres jorda fortsatt er der etter noen år. Klima, driftsmåte, jordegenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker hvor mye av karbonet som blir værende i jorda.
Omtrent halvparten av det organiske materialet i jord beregnet på tørrstoffbasis er karbon, men innholdet av organisk matariale i det øverste jordlaget kan variere fra 3 til 10 prosent. Det må tilføres karbon for eksempel i form av husdyrgjødsel for kompensere for karbon som fjernes i produkter som høstes og fordi det brukes som energi og byggeråstoff i ulike prosesser i jorda. Plantevekst er det viktigste bidraget til å binde karbon fra CO2 i atmosfæren.Eng og beiteplanter kan transportere 30 - 50 prosent av karbonet de binder i fotosyntesen ned i jorda.
Les hele artikkelen fra Agripub her
AgriAnalyse har i rapporten beitemarka - et ukjent karbonlager sett på karbonbinding i permanente i beitemark. Der vises det til utenlandske studier som tyder på at beitemark fører til økt lagring av karbon. Det pekes på at ekstensivt drevet beite kan være et klimatiltak, men understrekes også at det er behov for mer kunnskap.
Beitemark - et ukjent kabonlager, AgriAnalyase
NIBIO, NMBU og Høgskolen i Innlandet har i en rapport sett på metoder for å binde mer karbon i jord under norske forhold. 10 metoder blir beskrevet i rapporten og fangvekster i korn er det tiltaket som total sett kommer best ut. Biokull, er metoden som anses å ha størst potensial for økt karbonbinding. Av andre metoder kan større rotsystemer og forvaltning av utmarksbeite nevnes.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.
Mixed Angus SpermVital ble nylig lansert i Norge. Nå har også også Mixed Charolais Spermvital kommet på markedet.
