Alle piler peker oppover
Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.
Karbonbinding i jord
Karbonbinding i jord vil være viktig for klimagassregnskapet i landbruket, men det trengs mer forskning for å finne ut hvor mye som er realistisk å binde under våre klimatiske forhold og hva vi kan gjøre for å optimalisere karbonbindingen,
Reidun Pommeresche med flere ved Norsøk har i en artikkel på Agropub redegjort for en del grunnleggende forhold som er bestemmende for karbonbindingen i jord. De skriver at bare en liten del av karbonet som tilføres jorda fortsatt er der etter noen år. Klima, driftsmåte, jordegenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker hvor mye av karbonet som blir værende i jorda.
Omtrent halvparten av det organiske materialet i jord beregnet på tørrstoffbasis er karbon, men innholdet av organisk matariale i det øverste jordlaget kan variere fra 3 til 10 prosent. Det må tilføres karbon for eksempel i form av husdyrgjødsel for kompensere for karbon som fjernes i produkter som høstes og fordi det brukes som energi og byggeråstoff i ulike prosesser i jorda. Plantevekst er det viktigste bidraget til å binde karbon fra CO2 i atmosfæren.Eng og beiteplanter kan transportere 30 - 50 prosent av karbonet de binder i fotosyntesen ned i jorda.
Les hele artikkelen fra Agripub her
AgriAnalyse har i rapporten beitemarka - et ukjent karbonlager sett på karbonbinding i permanente i beitemark. Der vises det til utenlandske studier som tyder på at beitemark fører til økt lagring av karbon. Det pekes på at ekstensivt drevet beite kan være et klimatiltak, men understrekes også at det er behov for mer kunnskap.
Beitemark - et ukjent kabonlager, AgriAnalyase
NIBIO, NMBU og Høgskolen i Innlandet har i en rapport sett på metoder for å binde mer karbon i jord under norske forhold. 10 metoder blir beskrevet i rapporten og fangvekster i korn er det tiltaket som total sett kommer best ut. Biokull, er metoden som anses å ha størst potensial for økt karbonbinding. Av andre metoder kan større rotsystemer og forvaltning av utmarksbeite nevnes.
2.png)
Siste nytt
Genotyping – en lur investering
Uavhengig av om du er interessert i avl eller ei; hvis du genotyper NRF-hunndyra i besetningen din har du lagt et godt grunnlag for å tjene mer penger på dyra dine i framtida.
Tok et omfattende grep da kalvehelsa sviktet i nyfjøset
Sjuke kalver er arbeidskrevende og stjeler energi både fra kalv og bonde.
Geno-pod om krysningsstrategier
I denne episoden får du høre kjøttfe-entusiast Håkon Marius Kvæken dele verdifull innsikt om krysningsstrategier, avl og økonomisk gevinst.
Unge bønder med blikk for muligheter
Ung Bonde-vinnerne i 2024 droppet fjøsbygging da tilbudet om å bli med i samdrift dukket opp. Stølsdrifta fortsetter, og på hjemgården har de unge bøndene mange tanke rom hvordan drifta skal utvikles.