Hvis en vurderer matvarers klimaavtrykk etter energi- eller proteininnhold blir resultatet et annet enn når en bare ser på vekt.
I klimadebatten sammenlignes som regel CO2-utslipp mellom ulike matvarer uten å ta hensyn til matvarenes ernæringsverdi. Det er ganske åpenbart at det er stor forskjell i ernæringsverdien mellom en kilo salat og en kg storfekjøtt. Concito (Danmarks grønne tænketank) har sammenstilt klimautslipp for en rekke matvarer der en enkelt kan velge om en vil legge gram vare, kilokalorier, gram protein eller gram karbohydrat til grunn. Mens for eksempel oksekjøtt kommer svært ugunstig ut i klimaavtrykk pr. gram vare blir bildet et annet hvis en ser på klimaavtrykk pr. 100 gram protein. Mens oksekjøtt har 1,59 gram CO2.-ekvivalenter i utslipp pr. 100 gram protein har for eksempel importert salatgrønt (tomater) 1,27 og importert frukt (epler) 2,00. Importerte jordbær som er fraktet med fly har et utslipp på hele 15,71 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein. Ost har et klimaavtrykk på bare 0,32 og melk 0,29 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein.
Les artikkel fra Concito og test tabellen (tabellen mot slutten av artikkelen)
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
