Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Ernæringsverdi og klimaavtrykk
Hvis en vurderer matvarers klimaavtrykk etter energi- eller proteininnhold blir resultatet et annet enn når en bare ser på vekt.
I klimadebatten sammenlignes som regel CO2-utslipp mellom ulike matvarer uten å ta hensyn til matvarenes ernæringsverdi. Det er ganske åpenbart at det er stor forskjell i ernæringsverdien mellom en kilo salat og en kg storfekjøtt. Concito (Danmarks grønne tænketank) har sammenstilt klimautslipp for en rekke matvarer der en enkelt kan velge om en vil legge gram vare, kilokalorier, gram protein eller gram karbohydrat til grunn. Mens for eksempel oksekjøtt kommer svært ugunstig ut i klimaavtrykk pr. gram vare blir bildet et annet hvis en ser på klimaavtrykk pr. 100 gram protein. Mens oksekjøtt har 1,59 gram CO2.-ekvivalenter i utslipp pr. 100 gram protein har for eksempel importert salatgrønt (tomater) 1,27 og importert frukt (epler) 2,00. Importerte jordbær som er fraktet med fly har et utslipp på hele 15,71 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein. Ost har et klimaavtrykk på bare 0,32 og melk 0,29 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein.
Les artikkel fra Concito og test tabellen (tabellen mot slutten av artikkelen)
2.png)
Siste nytt
Friske dyr og fornøgde bønder i nytt fjøs
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Bovaer-problemer kan skyldes dårlig blanding av fôret
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Tid for kalv – tid for å lykkast
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Hvordan er holdbarheten på melkekyrne i din besetning?
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.