Allsidig eng øker avling og reduserer nitrogenbehov
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
WHO (Verdens helseorganisasjon) trakk støtten til lansering av EAT Lancetrapporten blant annet grunnet bekymring for helseffekter av kostholdsrådene.

Da EAT Lancetrapporten ble lansert i Geneve i Sveits i mars var det det meningen at arrangementet skulle støttes av Verdens helseorganisasjon (WHO). I følge Feedstuffs trakk imidlertid WHO støtten etter press fra Italias ambassadør som uttrykte bekymring for konsekvensene av den plantebaserte dietten som blir anbefalt i rapporten. Lanseringen gikk som planlagt og British Medical Journal har opplyst at arrangementet ble støtten av den norske regjeringen. Den norske regjeringen delte tydeligvis ikke WHOs bekymringer for helseeffekter av en plantebasert diett og frykten for overgang til en slik diett vil bety tap av millioner av arbeidsplasser knyttet til husdyrbruk og matindustri.
Også for Norge vil gjennomføring av EAT Lancetrapportens anbefalinger få dramatiske konsekvenser. Laila Aass, forsker ved NMBU, har beregnet effekten den anbefalte dietten med bare 14 gram rødt kjøtt om dagen vil ha for Norge (Buskap nr. 2/2019). På IDF-dagen i Oslo presenterte hun foreløpige resultater som viste at melkekutallet ville blitt redusert til 74 000 og ammekutallet til null. Videre ville kornarealet bli redusert med ca. 450 000 dekar og over 3 millioner dekar grasareal gå ut av produksjon.
buskap.no har bedt om en kommentar fra Regjeringen til at den valgte å støtte lanseringen til tross for at WHO trakk seg, men har ennå ikke fått dette.
Se hva British Medical Journal skrev om saken
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.