WHO (Verdens helseorganisasjon) trakk støtten til lansering av EAT Lancetrapporten blant annet grunnet bekymring for helseffekter av kostholdsrådene.
Da EAT Lancetrapporten ble lansert i Geneve i Sveits i mars var det det meningen at arrangementet skulle støttes av Verdens helseorganisasjon (WHO). I følge Feedstuffs trakk imidlertid WHO støtten etter press fra Italias ambassadør som uttrykte bekymring for konsekvensene av den plantebaserte dietten som blir anbefalt i rapporten. Lanseringen gikk som planlagt og British Medical Journal har opplyst at arrangementet ble støtten av den norske regjeringen. Den norske regjeringen delte tydeligvis ikke WHOs bekymringer for helseeffekter av en plantebasert diett og frykten for overgang til en slik diett vil bety tap av millioner av arbeidsplasser knyttet til husdyrbruk og matindustri.
Også for Norge vil gjennomføring av EAT Lancetrapportens anbefalinger få dramatiske konsekvenser. Laila Aass, forsker ved NMBU, har beregnet effekten den anbefalte dietten med bare 14 gram rødt kjøtt om dagen vil ha for Norge (Buskap nr. 2/2019). På IDF-dagen i Oslo presenterte hun foreløpige resultater som viste at melkekutallet ville blitt redusert til 74 000 og ammekutallet til null. Videre ville kornarealet bli redusert med ca. 450 000 dekar og over 3 millioner dekar grasareal gå ut av produksjon.
buskap.no har bedt om en kommentar fra Regjeringen til at den valgte å støtte lanseringen til tross for at WHO trakk seg, men har ennå ikke fått dette.
Se hva British Medical Journal skrev om saken
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
