Rapport ønsker kastrattillegg

Foto: Nortura mediebank

I ammekuproduksjon er det lav kraftfôrandel i fôringen av ammekua, mens andelen er høy i framfôringen av kviger og okser til slakt. En kastrat bruker i snitt 85 prosent grovfôr, mens andelen grovfôr ved framfôring av okser og kviger til slakt er 50 - 65 prosent. Grunnen er at en kastrat har lengre framfôringstid (mer ekstensiv fôring) og to sesonger på beite. Ved å øke kastratproduksjonen fra dagens 0,7 prosent (slaktevolum) til 5 prosent vil en bruke 37 500 dekar mer innmarksbeite, 417 300 dekar mer utmarksbeite og øke beiteopptaket med 19 - 20 millioner fôrenheter (FEm). Kastrattillegg har vært prøvd i Oppland med positiv effekt. 

Et annet tiltak det pekes på i rapporten er å dreie kvalitetstilskuddet fra slaktekvalitet til spisekvalitet. Kjøtt fra kastrater har generelt høy spisekvalitet. Et prosjekt ved NMBU konkluderte med at kastrater gir biffer med bedre mørhet og mindre variasjon i stykningsdelene. Andelen av slaktet som kan anvendes til biff er opp mot det dobbelte for en kastrat sammenlignet med vanlige okser.

Les rapporten Grasbasert ammekuproduksjon fra AgriAnalyse

Siste nytt

Allsidig eng øker avling og reduserer nitrogenbehov

En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.

Opplevde låvebrann – bygde nytt landbruksbygg i massivtre

Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.

Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse

Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.

Friske dyr og fornøgde bønder i nytt fjøs

På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.

Bovaer-problemer kan skyldes dårlig blanding av fôret

Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.