Danske råd om kalvingsavdelinger

«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
AgriAnalyse foreslår i en rapport et kastrattillegg for å øke grovfôrandelen i ammekuproduksjon.
Foto: Nortura mediebank
I ammekuproduksjon er det lav kraftfôrandel i fôringen av ammekua, mens andelen er høy i framfôringen av kviger og okser til slakt. En kastrat bruker i snitt 85 prosent grovfôr, mens andelen grovfôr ved framfôring av okser og kviger til slakt er 50 - 65 prosent. Grunnen er at en kastrat har lengre framfôringstid (mer ekstensiv fôring) og to sesonger på beite. Ved å øke kastratproduksjonen fra dagens 0,7 prosent (slaktevolum) til 5 prosent vil en bruke 37 500 dekar mer innmarksbeite, 417 300 dekar mer utmarksbeite og øke beiteopptaket med 19 - 20 millioner fôrenheter (FEm). Kastrattillegg har vært prøvd i Oppland med positiv effekt.
Et annet tiltak det pekes på i rapporten er å dreie kvalitetstilskuddet fra slaktekvalitet til spisekvalitet. Kjøtt fra kastrater har generelt høy spisekvalitet. Et prosjekt ved NMBU konkluderte med at kastrater gir biffer med bedre mørhet og mindre variasjon i stykningsdelene. Andelen av slaktet som kan anvendes til biff er opp mot det dobbelte for en kastrat sammenlignet med vanlige okser.
Les rapporten Grasbasert ammekuproduksjon fra AgriAnalyse
«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.
Det er mange gode eliteokser nå, men vi velger å trekke fram 12445 NR Storos-P og 12453 NR Vossingen-ET. Disse to oksene er blant de som er hyppigst å se på de nye avlsplanene. Så det er bare å glede seg.
Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.Ingress