AgriAnalyse foreslår i en rapport et kastrattillegg for å øke grovfôrandelen i ammekuproduksjon.
Foto: Nortura mediebank
I ammekuproduksjon er det lav kraftfôrandel i fôringen av ammekua, mens andelen er høy i framfôringen av kviger og okser til slakt. En kastrat bruker i snitt 85 prosent grovfôr, mens andelen grovfôr ved framfôring av okser og kviger til slakt er 50 - 65 prosent. Grunnen er at en kastrat har lengre framfôringstid (mer ekstensiv fôring) og to sesonger på beite. Ved å øke kastratproduksjonen fra dagens 0,7 prosent (slaktevolum) til 5 prosent vil en bruke 37 500 dekar mer innmarksbeite, 417 300 dekar mer utmarksbeite og øke beiteopptaket med 19 - 20 millioner fôrenheter (FEm). Kastrattillegg har vært prøvd i Oppland med positiv effekt.
Et annet tiltak det pekes på i rapporten er å dreie kvalitetstilskuddet fra slaktekvalitet til spisekvalitet. Kjøtt fra kastrater har generelt høy spisekvalitet. Et prosjekt ved NMBU konkluderte med at kastrater gir biffer med bedre mørhet og mindre variasjon i stykningsdelene. Andelen av slaktet som kan anvendes til biff er opp mot det dobbelte for en kastrat sammenlignet med vanlige okser.
Les rapporten Grasbasert ammekuproduksjon fra AgriAnalyse
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
