Jordbruksverket i Sverige har kommet med råd om hvordan en skal kombinere økologisk melkeproduksjon og melkerobot.
Siden økologisk melkeproduksjon forutsetter at en stor del av fôropptaket skal skje på beite så sant det er mulig, kan det bli en utfordring å opprettholde melkingsfrekvensen for høytytende kyr. I rapporten Bra betesdrift med automatisk mjölkning i ekologisk produktion kommer Jordbruksverket med en del anbefalinger.
Kyr foretrekker å se beitet og også se om det er kyr på vei ut eller at det er kyr på beitet før de går ut. Ser de ikke beitet kan de velge å bli inne.
Det er indikasjoner for at rette drivganger er viktig for kutrafikken til/fra beitet.
Det bør være belysning ved inngangen til fjøset.
Beitet bør ikke ligge for langt fra fjøset. Fordelen med beite nær fjøset viktigst sent i beitesesongen.
Godt beitemanagement balanse mellom rikelig fôrtilgang og god utnytting av beitene (for stor fôrtilgang betyr at mer gras vrakes).
Lavtrangerte kyr går til melking til andre tider enn høytrangerte (oftere mellom midnatt og morgen ved døgnkontinuerlig beiting.
Intervallet mellom melkingstillatelser i roboten bør avpasses avdråttsnivå og stadium i laktasjonen.
Kyrne må få kraftfôr i roboten og det kan være en fordel med noe tilleggsfôring inne men ikke for mye for å opprettholde fôropptaket på beitet.
Dyra bør ha tilgang til vann både ute og inne og anbefales ikke å bare gi vann inne for å motivere dyra til å få inne for å melkes.
Rapporten omtaler flere forsøk som er gjennomført med beite og melkerobot og omtaler også raseforskjeller med omtale av sammenligning Holstein og SRB i Sverige og krysninger med NRF eller Jersey sammenlignet med Holstein i Irland.
Les nyhetssak om rapporten på Agropub der du finner lenke til rapporten
2.png)
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
