Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Jordbruksverket i Sverige har kommet med råd om hvordan en skal kombinere økologisk melkeproduksjon og melkerobot.

Siden økologisk melkeproduksjon forutsetter at en stor del av fôropptaket skal skje på beite så sant det er mulig, kan det bli en utfordring å opprettholde melkingsfrekvensen for høytytende kyr. I rapporten Bra betesdrift med automatisk mjölkning i ekologisk produktion kommer Jordbruksverket med en del anbefalinger.
Kyr foretrekker å se beitet og også se om det er kyr på vei ut eller at det er kyr på beitet før de går ut. Ser de ikke beitet kan de velge å bli inne.
Det er indikasjoner for at rette drivganger er viktig for kutrafikken til/fra beitet.
Det bør være belysning ved inngangen til fjøset.
Beitet bør ikke ligge for langt fra fjøset. Fordelen med beite nær fjøset viktigst sent i beitesesongen.
Godt beitemanagement balanse mellom rikelig fôrtilgang og god utnytting av beitene (for stor fôrtilgang betyr at mer gras vrakes).
Lavtrangerte kyr går til melking til andre tider enn høytrangerte (oftere mellom midnatt og morgen ved døgnkontinuerlig beiting.
Intervallet mellom melkingstillatelser i roboten bør avpasses avdråttsnivå og stadium i laktasjonen.
Kyrne må få kraftfôr i roboten og det kan være en fordel med noe tilleggsfôring inne men ikke for mye for å opprettholde fôropptaket på beitet.
Dyra bør ha tilgang til vann både ute og inne og anbefales ikke å bare gi vann inne for å motivere dyra til å få inne for å melkes.
Rapporten omtaler flere forsøk som er gjennomført med beite og melkerobot og omtaler også raseforskjeller med omtale av sammenligning Holstein og SRB i Sverige og krysninger med NRF eller Jersey sammenlignet med Holstein i Irland.
Les nyhetssak om rapporten på Agropub der du finner lenke til rapporten
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».