Danske råd om kalvingsavdelinger

«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Økningen i andelen kollete melkekyr ser ut til å ha toppet opp i USA. Det gjelder ikke bare Holstein, men også Jersey og Brown Swiss.
Ifølge Chad Dechow har økningen i andelen kollete melkekyr stoppet opp i USA. Det gjelder ikke bare Holstein, men også Jersey og Brown Swiss. Årsaken Dechow peker på i en artikkel i Hoard`s Dairyman er forskjell mellom oksene med horn og de som er kollet både når det gjelder avlsverdi (Net Merit Index) og produksjon (fett og protein). Amerikanske melkebønder ser ikke ut til å ville ofre noe på avlsverdi eller produksjonsegenskaper og dermed blir kollete okser lite brukt og andelen okser med hornanlegg holder seg stabilt. For å øke andelen kollete dyr uten å ofre avlsframgang peker Dechow på krysningsavl og han peker på at spesielt NRF har flere okser som er aktuelle å bruke. Genredigering (Crispr) har blitt framstilt som metoden som skulle løse problemet med hornanlegg på storfe. Men siden genredigerte dyr etter dagens regelverk i USA ikke vil bli godkjent til humant konsum er ikke dette aktuelt å ta i bruk. Dechow er også usikker på forbrukerreaksjonene på genredigering. Han tror at kanskje er det forbrukergruppene som er mest opptatt av dyrevelferd–og en ting som avhorning – som også vil være mest negative til genredigering. Kilde: Hoard`s Dairyman 25. mars 2019
«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.
Det er mange gode eliteokser nå, men vi velger å trekke fram 12445 NR Storos-P og 12453 NR Vossingen-ET. Disse to oksene er blant de som er hyppigst å se på de nye avlsplanene. Så det er bare å glede seg.
Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.Ingress