Økningen i andelen kollete melkekyr ser ut til å ha toppet opp i USA. Det gjelder ikke bare Holstein, men også Jersey og Brown Swiss.
Ifølge Chad Dechow har økningen i andelen kollete melkekyr stoppet opp i USA. Det gjelder ikke bare Holstein, men også Jersey og Brown Swiss. Årsaken Dechow peker på i en artikkel i Hoard`s Dairyman er forskjell mellom oksene med horn og de som er kollet både når det gjelder avlsverdi (Net Merit Index) og produksjon (fett og protein). Amerikanske melkebønder ser ikke ut til å ville ofre noe på avlsverdi eller produksjonsegenskaper og dermed blir kollete okser lite brukt og andelen okser med hornanlegg holder seg stabilt. For å øke andelen kollete dyr uten å ofre avlsframgang peker Dechow på krysningsavl og han peker på at spesielt NRF har flere okser som er aktuelle å bruke. Genredigering (Crispr) har blitt framstilt som metoden som skulle løse problemet med hornanlegg på storfe. Men siden genredigerte dyr etter dagens regelverk i USA ikke vil bli godkjent til humant konsum er ikke dette aktuelt å ta i bruk. Dechow er også usikker på forbrukerreaksjonene på genredigering. Han tror at kanskje er det forbrukergruppene som er mest opptatt av dyrevelferd–og en ting som avhorning – som også vil være mest negative til genredigering. Kilde: Hoard`s Dairyman 25. mars 2019
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
