Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Det forskes verden rundt på tiltak som kan redusere miljøbelastning fra storfeproduksjon. Av de mer kuriøse prosjekt er et i New Zealand der en prøver å lære dyra å gjøre fra seg på egne steder i fjøset.

Tanken bak er at hvis gjødsel og urin havner på dertil egnede steder i fjøset kan nitrogenutslippene reduseres. Det som begynte som en morsom ide på en konferanse har nå blitt et forskningsprosjekt. Forskningen skjer ved AgRearch forage department i New Zealand og i starten er det åtte kalver som får "pottetrening". Kalvene blir belønnet med fôr hvis de urinerer eller avsetter gjødsel i arealet foran en fôrautomat. Prosjektet har pågått i seks uker og det har foreløpig ikke kommet noen resultatet.
Les mer på Feedstuffs (engelsk tekst)
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.