En finsk undersøkelse har sett på fjøsets for kudødeligheten i 82 løsdriftsbesetninger.
De fleste kyr som dør eller blir avlivet gjør det i starten av laktasjonen og den umiddelbare årsaken er gjerne melkefeber, klauv-/beinproblemer, jurbetennelse, stoffskiftesjukdommer og skader. Men hvilken betydning har fjøset for kyrnes overlevelse? En faktor som var statistisk sikker var bredden på gangarealet mellom fôrbrett og liggebåsrekke. Besetninger med bredde over 3,40 hadde 25 prosent lavere risiko for kudød. Forklaringen er at bredere gangareal gir mindre konkurranse og knuffing og gjør livet lettere for kyrne.
Undersøkelsen fant også at ulike typer fronter mot fôrbrett var uheldig og fordoblet risiko for kudød sammenlignet besetninger med samme type front langt hele fôrbrettet. Forklaringen er kyrs ulike preferanser for type front som kan gi ulik belegning langs fôrbrettet og lengre ventetid for lavtrangerte. Ulike typer gulv kom også ut med negativ påvirkning på kudødeligheten. Kombinasjonen av faste gulv og spaltegulv fordoblet kudødeligheten og forklaringen kan være ulik friksjon mellom gulvtypene og økt risiko for uhell og utglidninger.
Det kom også fram at stabile grupper i sinperioden hadde positiv påvirkning på kudødeligheten.
Kilde:Kvæg 2/2019 – Journal of Dairy Science, september 2018
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
