Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Forskere ved Aarhus Universitet i Danmark har vurdert fordeler og ulemper med beite.

Bakgrunnen for prosjektet er kravet om at økologiske besetninger har krav om beite i perioden 15. april til 1. november. Miljø- og Fødevareministeriet ønsker derfor en vurdering av konsekvensene av et slikt krav.
Forskerne konkluderte med at det generelt var positivt for både kalver og kyrs velferd å være på beite. Det gir dyrene muligheter til å utøve artsspesifikk atferd samtidig som det kan gi grunnlag for god dyrehelse. Imidlertid er det noen utfordringer både med opprettholdelse av avdråtten hos høytytende kyr. Klauvbrannbyll kan også bli et problem hvis hvis drivganger og areal rundt drikkekar blir opptråkket og fuktige eller det er arealer der kyrne ikke kan unngå tråkke skarpe steiner eller stubber.
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.