Ann-Helen Meyer Von Bremen skriver i en artikkel i Husdjur at beiter kan binde så mye karbon at det kompenserer for kyrnes utslipp av klimagasser og kanskje mere til.
Foto:Jan Arve Kristiansen
Tidligere har oppmerksomheten om karbonbinding dreid seg om skogen, men i det senere er det karbonet som lagres i jorda som har fått økt interesse. Karbon i jord har den fordel at det er langt mer stabilt enn karbon som frigis ved avvirkning, brenning eller råtning.
Det er fortsatt mye usikkerhet og sprikende resultater når det gjelder karbonbinding i jord. Jordbruksverket i Sverige beregner bare binding av 6,1 kg karbon (22,4 kg CO) pr. dekar, mens mange internasjonale studier viser karboninnlagring i jord på opp til 100 kg karbon eller 367 kg CO2.
Les hele artikkelen i det svenske fagbladet Husdjur
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
