Ann-Helen Meyer Von Bremen skriver i en artikkel i Husdjur at beiter kan binde så mye karbon at det kompenserer for kyrnes utslipp av klimagasser og kanskje mere til.
Foto:Jan Arve Kristiansen
Tidligere har oppmerksomheten om karbonbinding dreid seg om skogen, men i det senere er det karbonet som lagres i jorda som har fått økt interesse. Karbon i jord har den fordel at det er langt mer stabilt enn karbon som frigis ved avvirkning, brenning eller råtning.
Det er fortsatt mye usikkerhet og sprikende resultater når det gjelder karbonbinding i jord. Jordbruksverket i Sverige beregner bare binding av 6,1 kg karbon (22,4 kg CO) pr. dekar, mens mange internasjonale studier viser karboninnlagring i jord på opp til 100 kg karbon eller 367 kg CO2.
Les hele artikkelen i det svenske fagbladet Husdjur
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
