Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Beiter viktig for å binde karbon
Ann-Helen Meyer Von Bremen skriver i en artikkel i Husdjur at beiter kan binde så mye karbon at det kompenserer for kyrnes utslipp av klimagasser og kanskje mere til.
Foto:Jan Arve Kristiansen
Tidligere har oppmerksomheten om karbonbinding dreid seg om skogen, men i det senere er det karbonet som lagres i jorda som har fått økt interesse. Karbon i jord har den fordel at det er langt mer stabilt enn karbon som frigis ved avvirkning, brenning eller råtning.
Det er fortsatt mye usikkerhet og sprikende resultater når det gjelder karbonbinding i jord. Jordbruksverket i Sverige beregner bare binding av 6,1 kg karbon (22,4 kg CO) pr. dekar, mens mange internasjonale studier viser karboninnlagring i jord på opp til 100 kg karbon eller 367 kg CO2.
Les hele artikkelen i det svenske fagbladet Husdjur
2.png)
Siste nytt
Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Dårlige kalver gir dårlig bondehumør
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.