Ann-Helen Meyer Von Bremen skriver i en artikkel i Husdjur at beiter kan binde så mye karbon at det kompenserer for kyrnes utslipp av klimagasser og kanskje mere til.
Foto:Jan Arve Kristiansen
Tidligere har oppmerksomheten om karbonbinding dreid seg om skogen, men i det senere er det karbonet som lagres i jorda som har fått økt interesse. Karbon i jord har den fordel at det er langt mer stabilt enn karbon som frigis ved avvirkning, brenning eller råtning.
Det er fortsatt mye usikkerhet og sprikende resultater når det gjelder karbonbinding i jord. Jordbruksverket i Sverige beregner bare binding av 6,1 kg karbon (22,4 kg CO) pr. dekar, mens mange internasjonale studier viser karboninnlagring i jord på opp til 100 kg karbon eller 367 kg CO2.
Les hele artikkelen i det svenske fagbladet Husdjur
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
