Bob Collier sier til Hoard`s Dairyman at genetikerne har avlet fram ei ku som melker stadig mer uten å forbedre kuas evne til å kvitte seg med varme.
Økt melkeproduksjon betyr økt varmeproduksjon, og kombinert med klimaendringene betyr det økt risiko for varmestress. Collier forteller at det er genetisk variasjon i evnen til å kvitte seg med varmen og at det derfor vil være mulig å selektere for. Han mener det vil være mulig å finne genetiske markører for evnen til å svette som kan brukes i avlsprogrammene. Hvis en lykkes vil kyrne bedre kunne takle plutselig miljøendringer. Forskning i Italia viser at høytytende «varme» kyr har større sjanse for å dø når temperatur og luftfuktighet kommer over et visst nivå. Kilde: Hoard`s Dairyman 25. mail 2019
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
